Debatt

Trygg økonomisk styring

Fredrikstad kommune har en stram økonomi, men det betyr ikke at vi ikke har orden i økonomien.

Ordfører Siri Martinsen (Ap) på Stortorvet i Fredrikstad 1. mai 2023.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det skrives og menes mye om Fredrikstad kommunes økonomi, og det er bra. Vi skal alltid ha et kritisk blikk på forvaltning av fellesskapets midler.

Fra før vi blir født til etter vi forlater livet i våre hjem, på våre sykehjem eller i palliativ avdeling er vi en del av fellesskapet.

Det er gjennom dette fellesskapet vi får helsetjenester og kan sende barna våre på skole og i barnehage. Det er gjennom fellesskapet vi legger til rette for idrett, kultur, og bygger infrastruktur over og under bakken.

En forutsetning for at alle disse funksjonene og tjenestene skal fungere godt er orden i økonomien!

Fredrikstad kommune skal gi gode tjenester til innbyggerne for i overkant av 8 milliarder kroner hvert år. Med befolkningsveksten vi har i Fredrikstad vil denne summen øke i årene som kommer.

Vi må hele tiden jobbe for å gi gode tjenester, og organisere oss på en god måte i møte med innbyggerne. Samarbeid med partene i arbeidslivet, frivilligheten og andre er også en viktig og prioritert oppgave for å legge til rette for arbeidsplasser og forebygge utenforskap.

Bærum får 13.500 kroner mer per innbygger i året enn vi får i Fredrikstad.

Arbeidsplasser er det viktigste tiltaket mot fattigdom og for den enkeltes mulighet til å leve frie og selvstendige liv, samt å forhindre utenforskap. Samarbeid gir styrke og større effekt av ønsket samfunnsutvikling. Vi blir sterkere i de sakene vi står sammen om, det har vist seg gjentatte ganger.

Vi har mye å hente på å stå mer sammen, både tverrpolitisk, mellom kommune, næringsliv og frivillighet, og med nabokommunene våre.

Fredrikstad kommune har en gjeld på i overkant av 8 milliarder kroner. Av dette er i overkant av 50 prosent renteeksponert gjeld, som vi betaler ned over driftsbudsjettet. Resterende gjeld gjelder selvkostområdet og annen selvfinansierende gjeld.

Sammenligner vi dette med en husstand, som de fleste av oss kan relatere seg til, vil det kunne beskrives som at en familie med en inntekt på 1 million kroner har en gjeld på 500.000 kroner. Låneopptak brukes til å bygge sykehjem, skoler, idrettsanlegg og infrastruktur. Det brukes ikke til drift, men til investeringer som kommer fellesskapet til gode.

Dyrtid, som betyr tider med høye eller sterkt økende priser, gjelder også for oss som kommune. Vi måtte i 2022, som mange andre bedrifter og organisasjoner, ta grep for å møte utfordringene. Vi hadde blant annet en strømregning på 70 millioner kroner over opprinnelig budsjett.

Det ble gjennomført en rekke innsparingstiltak i 2022, takk til alle som bidro til dette. Dette var nødvendig for å unngå store underskudd inn i 2023. Med store underskudd ville vi måttet kutte i store deler av tjenestetilbudet nå i 2023. Tiltakene hadde effekt, vi leverte nok et overskudd for 2022.

Inntektssystemet er det systemet som fordeler frie inntekter mellom kommunene. Systemet er komplisert, med kostnadsnøkler, utjevning og fordeler og ulemper. Ser vi på sluttsummen får Fredrikstad årlig rundt 250 millioner kroner mindre enn snittet av kommunene. Bærum får 13.500 kroner mer per innbygger i året enn vi får per innbygger i Fredrikstad.

Etter mange år er saken om inntektssystemet nå oppe til debatt, Det er viktig at vi snakker høyt og tydelig om denne saken, på vegne av våre innbyggere. Det er et urettferdig system, som må endres, der vi er i samme situasjon som øvrige Østfoldbyer, Vestfold, Innlandet og flere andre kommuner.

Når vi legger våre budsjetter starter vi på mellom 82–84 prosent inntekter av snittet, og etter utjevning havner vi på 92–94 prosent. Dette er utgangspunktet for den kontinuerlige usikkerheten mellom budsjett og resultat, men det er resultatene som teller.

Selv om inntektssystemet har vært en problemstilling i Fredrikstad gjennom flere år, har vi alltid forholdt oss til det vi faktisk har å rutte med. Det har vært tydelig styring og avsetting på fond i Fredrikstad, som gjør at økonomien er sunn.

Pilene peker oppover, vi har klart å sette av penger på fond over tid. Det er viktig når vi er inne i svingninger i tjenestetilbudet, dyrtid og andre uforutsette hendelser. Det gir oss handlingsrom til å ha stabile tjenester og være i kontinuerlig utvikling.

Fredrikstad kommune har en stram økonomi, men det betyr ikke at vi ikke har orden i økonomien.

Den politiske ledelsen har de siste 11 årene, med Arbeiderpartiet og samarbeidspartier, gått med totalt 888 millioner kroner i overskudd. Det er penger som har gått til avsetting på fond, til å ruste opp lekeplasser, aktiv næringsutvikling og andre investeringer i fellesskapet.

Fredrikstad driftes godt, det er orden i økonomien.

Mer fra: Debatt