Hva ligger bak begrepet «sirkulær bioøkonomi»?

Det er bred enighet på Stortinget om at vi er nødt til å gå bort fra dagens lineære økonomi, og i stedet fokusere på en sirkulær økonomi i fremtiden. I det siste har også stadig flere norske politikere snakket varmt om sirkulær bioøkonomi. Dette begrepet fikk til og med sitt eget punkt i Regjeringens «100 tiltak i veikartet for grønt industriløft», som ble lansert i fjor sommer:

94. Regjeringen vil stimulere til kunnskapsbasert utvikling av regelverk for sirkulær bioøkonomi, som sikrer trygg og effektiv bruk av bioressurser.

Forskjellen mellom sirkulær økonomi og sirkulær bioøkonomi er per definisjon at det er biologiske ressurser som i dette tilfellet skal gjenbrukes igjen og igjen. Ressurser som stammer fra levende organismer, som dyr og planter.

I et veldig langt perspektiv vil riktignok all utnyttelse av biologiske ressurser være sirkulær: På skolen lærte du kanskje at karbondioksid (CO2) omdannes til planter gjennom fotosyntese. Og at organisk materiale fra døde planter ble brutt ned og omdannet til olje etter millioner av år. Oljen kan i prinsippet forbrennes til CO2, og dermed danne nytt råstoff for fotosyntesen.

Åpenbart er det ikke dette som er tanken når Regjeringen bruker begrepet sirkulær bioøkonomi.

Biogass nevnes derimot ofte som et miljøvennlig alternativ til fossilt brensel. Det mange kanskje ikke tenker over, er at brenning av biogass også medfører CO2-utslipp med de eksakt samme konsekvensene for klimaet som med fossilt brensel.

[ – Larvene fra Fredrikstad er knasende gode i wok ]

Den store forskjellen er at det er en langt kortere tidshorisont mellom utslipp og ny karbonbinding med biogass. I stedet for millioner av år, vil sirkelen sluttes på anslagsvis 1-4 år. Derfor er det riktig å si at forbrenning av biologiske ressurser tross alt er langt mer bærekraftig enn å bruke fossilt brensel.

Men, selv om biogass utvilsomt er bedre for miljøet, er det fortsatt snakk om en lineær prosess – ikke en sirkulær.

Et halvt år etter at veikartet for et grønt industriløft ble lansert, venter vi fortsatt på at Regjeringen skal ta grep.

Forutsetningen for å etablere en sirkulær bioøkonomi i begrepets rette forstand, vil i stedet være å resirkulere de biologiske næringsstoffene: Proteiner. Fett. Karbohydrater.

For å få til dette, må derimot det biologiske avfallet kunne effektivt gjøres om til ny næring for organismer som klarer å utnytte de organiske næringsstoffene direkte – deriblant insekter.

Det paradoksale ved at norske politikere peker på sirkulær bioøkonomi som et nytt gjennombrudd for det grønne skiftet, er at dagens lovverk langt på vei hindrer at dette er mulig å etablere i Norge. Et halvt år etter at veikartet for et grønt industriløft ble lansert, venter vi fortsatt på at Regjeringen skal ta grep.

Et problem med dagens regelverk er at insekter som er godkjent til oppdrett, regnes som produksjonsdyr på lik linje med gris og kylling. De er dermed omfattet av nøyaktig det samme regelverket, selv om de biologisk sett er ganske forskjellig.

[ Lanserer regional plan for industri og flere arbeidsplasser ]

Dette medfører blant annet at insekter i oppdrett ikke har lov til å spise matavfall som inneholder kjøtt eller fisk. Hvis en fluelarve kun har lov til å spise samme type fôr som en purke, sier det seg selv at det vil være vanskelig å etablere nye, bærekraftige og effektive systemer for sirkulærbiologisk ressursbruk i Norge.

Flaskehalsen er for vår del regelverket som – satt litt på spissen – ikke ser forskjell på en flue og en hest.

Flere steder i Asia, Afrika og Amerika har de i lang tid benyttet svarte soldatfluelarver til å bryte ned og redusere mengden med biologisk avfall. Samtidig gir larvene verdifullt og trygt fett og protein til dyrefôr. Og god gjødsel.

I Norge produserer vi for øyeblikket 450 000 tonn matavfall i året, og omtrent like mye fra fiskeri og havbruk – i tillegg til betydelige volumer fra landbruket. Tilgangen på organisk avfall fremover bør med andre ord være enormt stor, selv hvis vi trekker fra det som i dag går til biogass.

Det begynner å gå opp for folk flest at vi ikke har ubegrenset med ressurser på denne kloden. Derfor er det viktig å resirkulere alle de ressursene vi kan. En av de mest effektive måtene å gjøre det på, er å bruke insektlarver til å resirkulere næringsstoffer fra biologisk avfall. Først da kan vi for alvor begynne å snakke om sirkulær bioøkonomi.

Hvis vi skal klare å realisere en industriell utnyttelse av biologisk avfall i stor skala, er norske myndigheter nødt til å ta aktivt ansvar for å legge bedre til rette for det.

Flaskehalsen er for vår del regelverket som – satt litt på spissen – ikke ser forskjell på en flue og en hest. Nå har vi nettopp trådd over terskelen til et nytt år, og vi trenger mer enn store ambisjoner og vage definisjoner i 2023.

[ Spådommer for det politiske året 2023 og knallhard dom over Viken (+) ]

[ Avdekket et glemt kapittel i norsk veteranhistorie (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen