– Larvene fra Fredrikstad er knasende gode i wok. Melormene steker jeg først i ingefær og hvitløk

Hvem: David Tehrani (53)

Hva: Tidligere Arbeiderpartipolitiker som med firmaet Flying Feed Fredrikstad mener vi må bruke andre muligheter enn dyrkbar mark til å produsere mat.

Aktuell: Larvene produseres basert på matavfall og skal blant annet være en erstatning for soya i fiskefôr. Har også planer om levere larver til alle dyrebutikker i Norge, Sverige og Danmark.

Med selskapet Flying Feed Fredrikstad satser dere stort på produksjon av flue- og billelarver. Hva er ideen?

– Flying Feeds overordna visjon er å utnytte mulighetene i sirkulærøkonomien gjennom å gi matavfall ny verdi. Hver av oss produserer ca. 83 kg matavfall, minst 50 prosent kunne vært spist.

I dyrebutikken er det nå både fugler, akvariefisk og reptiler som gasser seg i proteinrik føde. Det er et marked for levering av ferdigvokste larver?

– Det er et stort marked. Vi har planer om å levere til alle butikker i Norge, Sverige og Danmark. Norsk oppdrett brukte 519.225 tonn soyabønner i 2017 og norsk landbruk 251.322 tonn, total markedsverdi omkring 3 milliarder kroner. Markedet kommer til å bli enda større.

Melorm, svarte soldatfluelarver og spyfluelarver – er dette vårt neste snacks til fredagskosen?

– Haha. Kanskje ikke spyflue, men melorm absolutt. Vi spiser krabbe og reker, hvorfor ikke melorm. Næringsinnholdet i vår analyserapport viser at den er et kosttilskudd. Blant annet inneholder den både omega 3, 6 og 9. Og ikke minst er produksjonen klima- og miljøvennlig. I Norge har vi kun tre prosent dyrkbar mark så vi må bruke andre muligheter til å produsere mat.

Ja ja, må’ru så må’ru spise larver – hvordan smaker Fredrikstadlarven?

– Den er knasende og smaker egentlig ikke så mye i seg selv. Jeg pleier å lage wok. I stedet for å bruke kylling, kjøtt eller fisk bruker jeg melorm. Melormene steker jeg først i ingefær og hvitløk med litt krydder.

I flere land forstår jeg at larver er vanlig å spise. Hvordan kom du på ideen om å starte opp produksjonen?

– For noen år siden jobbet jeg med et prosjekt hvor produksjonen av oppdrettslaks skulle flyttes på land, dermed løste man problemet med lakselus, rømning, bruken av antibiotika osv. Men en av de største problemene løste man ikke – nemlig fiskefôret. Fisken får samme fôr som laksen i merdene. Forskning viser at fiskedødeligheten er veldig høy. Mange fisk dør på grunn av blødninger eller sykdommer i magen. Jeg er cand. scient fra Blindern hvor jeg studerte genetikk. Vi forsket på genetiske forskjeller mellom to modellorganismer. Slår du disse sammen med at jeg liker å fiske kommer du ut med ideen. Du trenger ikke å være forsker for å vite at fisker ikke biter på soya. Fisken digger larver.

Har det vært noen utfordringer?

– Mange. Det finnes en del kunnskap om larver og insekter, men en ting er å forske på 500 larver – en annen er å produsere millioner av dem. Hvordan holder man 4 millioner larver på ett sted? Siden ideen er ny kan jeg ikke gå ut å kjøpe utstyr for å optimalisere produksjonen. Vi måtte mekke ting, og feile masse for å finne løsninger. Heldigvis samarbeider vi med NIBIO, UiO. Men som sagt drive med storskalaproduksjon er en utfordring.

Jeg har en kollega som ble skuffet over at hun ikke fant larver i brødet som ble annonsert med melbillelarver. Har produsenten brukt for sterk varme?

– Du er heldig nå. Jeg er glad i å lage mat. Jeg vil gjerne invitere deg og din kollega hjem til meg, dere skal få verdens beste wok med larvebrød.

Larver er innovativ mat. Hvordan ser framtida ut for Flying Feed?

– Vel, jeg er mer norsk enn det ser ut som. Jeg tror man skal bygge stein på stein. Vi hadde litt utfordringer med å fortelle og introdusere planene. Men det ser ut som flere og flere har begynt å forstå hva vi driver med. Framtida ser veldig bra ut.

Jeg har hørt om barneboka «Den lille larve aldrimett», men hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg kom til Norge da jeg var seksten og har lest mye faglitteratur, derfor har jeg gått glipp av mange bøker. Som ung leste jeg Pippi Langstrømpe, og Alf Prøysen er jeg glad i.

Hvem var din barndomshelt?

– Min far, for ikke å glemme Tarzan, Pippi og Supermann.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg virker kanskje rolig og tålmodig. Det er jeg ikke. Jeg kunne ha vært mer tålmodig og nyte livet. Vi er her bare en gang.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg vil helst ikke gå i tog mot noen ting. Men kan gjerne gå i demonstrasjonstog for klima og miljø, og et varmere samfunn for både dyr og mennesker.