Nyheter

Spådommer for det politiske året 2023 og knallhard dom over Viken

Regjeringspartier i kraftig motvind kan måtte gi fra seg ordførerkjedet i flere østfoldkommuner, og på fylkesnivå går vi en dyster økonomisk framtid i møte når de gamle grensene gjenoppstår, er noen av stalltipsene fra statsviter Harald Borgebund.

– Jeg tror nok inflasjon, strømpriser og den typen saker knyttet til økte levekostnader fortsatt vil være veldig viktig for mange, og kanskje enda mer det neste året, når flere har måttet bruke opp sparepenger. Med prognoser om at boligprisene synker og renta øker, vil den skvisen bli ganske tøff for en del.

Det svarer statsviter og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Harald Borgebund, på spørsmål om hvilke saker som vil prege norsk politikk både lokalt og nasjonalt i året som kommer. Ellers ser han for seg at de to regjeringspartienes negative trend på meningsmålingene vil fortsette også når kalenderen viser 2023.

– Regjeringen kommer fortsatt til å få en del kritikk, og jeg tror ganske sikkert både Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil holde seg stabilt rundt det nivået de ligger på nå en god stund framover, henholdsvis i underkant av 20 prosent og rundt 5–6 prosent. De virker å ha gjort seg upopulære hos nær sagt både fattig og rik, og det er lite som tyder på at de vil klare å gjøre noe med det på kort sikt, mener Borgebund.

På riksplan trekker han også fram den 477 sider lange rapporten som ble lagt fram av Skatteutvalget rett før jul, med forslag til endringer i skattesystemet. Blant grepene der er mindre skatt på inntekt og mer på forbruk, og Borgebund tror også forslagene i denne rapporten vil bli grundig debattert på nyåret. Det samme gjelder krigen i Ukraina, og hvordan Norge responderer på denne situasjonen framover.

Kanskje står Ap og Sp igjen med seks til ni ordførere i østfoldkommunene i stedet for elleve av tolv.

—  Harald Borgebund

Tipper tre til fem maktskifter

Vi har altså bedt en av Østfolds fremste politiske eksperter om å ta en kikk i krystallkula og dele sine tanker rundt hva vi kan forvente i året som kommer.

Statsviter og førsteamanuensis ved institutt for informasjonsteknologi og kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold, Harald Borgebund.

– Men dette er en krevende øvelse, og så gjenstår det å se hvor mye av dette som slår til. Jeg legger jo hodet litt på blokka her, sier Borgebund med et smil.

Likevel drister han seg til å komme med noen spådommer foran høstens kommune- og fylkestingsvalg:

– Når det gjelder Østfold, er vi et ganske rødt fylke hvor Ap stort sett har dominert de siste 100 årene, så de har nok et relativt godt utgangspunkt her sammenlignet med andre steder.

– Godt likte ordførerkandidater som framstår dyktige og kompetente har også en tendens til å gjøre det godt uavhengig av parti, noe Høyre-ordfører René Rafshol i Råde er et godt eksempel på. Han har nok hentet mange stemmer fra utenfor de tradisjonelle Høyre-velgerne, og det har også Ap og Sp klart noen steder, fortsetter han.

Opprettelsen av Viken er en av de største politiske tabbene i Norge i nyere tid. Det er bare en beslutning på samme nivå, og det er å oppløse Viken.

—  Harald Borgebund

For både nasjonalt og i Østfold er Ap og Sp de to store ordførerpartiene, med ledertrøya i elleve av tolv kommuner i Østfold inneværende periode, og nesten tre firedeler av ordførerne på landsbasis. Men nå kan altså dette solide overtaket bli rokket ved, om vi skal tro Borgebund.

Han peker på at de lekker velgere både til venstre og høyre, og dermed nærmest bare står igjen med det såkalte grunnfjellet, en trend de trolig også delvis vil dra med seg inn i høstens lokalvalg.

– Om enn ikke like sterkt som nasjonalt, vil de nok gjøre det noe dårligere enn de har gjort ved tidligere kommune- og fylkestingsvalg. Dermed er det også en viss sannsynlighet for at de vil miste noen ordførerseter, men samtidig har de en del populære ordførere lokalt som gjør at de ikke vil miste like mye makt som de ville gjort ved et stortingsvalg, sier Borgebund.

– Kanskje står Ap og Sp igjen med seks til ni ordførere i østfoldkommunene i stedet for elleve av tolv. Det er større muligheter for Høyre og opposisjonen til å gjøre et godt valg nå enn sist, og her vil nok også lokale saker rundt for eksempel kommunale avgifter, eiendomsskatt og større utbyggingsprosjekter ha stor betydning for om opposisjonen klarer å ta tilbake noen ordførerseter, utdyper han.

Ordførerne Hanne Tollerud (Ap, Moss), Siri Martinsen (Ap, Fredrikstad) og Anne Kari Holm (Sp, Halden).

Halden og Moss er to av byene han trekker fram som mulige kandidater for et maktskifte. I Fredrikstad sitter det lengre inne, mener Borgebund.

– Det skal en del til for at de ikke fortsetter å styre, men mest sannsynlig vil de gjøre det dårligere også i Fredrikstad enn tidligere. Det har blant annet vært noen saker om enkelte lokallag som har følt seg litt lite sett, noe som trolig vil ha en viss effekt. Det mest sannsynlige er at de vil bli mer avhengige av andre partier, som igjen kan bidra til å dytte politikken i en mer venstreorientert retning med større innflytelse fra SV, Rødt og MDG.

– Samtidig er dette et dilemma for Ap både lokalt og nasjonalt, for de er avhengige av å appellere til de velgerne som kan stemme både Høyre og Ap. Hvis de gjør seg for avhengige av partiene til venstre for seg, risikerer de å støte fra seg velgere på høyrefløyen, og få trøbbel med å vinne dem tilbake senere.

– Håpløst og tragisk

Ved høstens kommune- og fylkestingsvalg skal det også igjen velges representanter til fylkestinget i Østfold, siden det gamle fylket etter planen skal gjenoppstå i ny drakt fra 1. januar 2024. Dermed ble det med fire års levetid for storfylket Viken, og statsviteren er ikke nådig i sin dom over både den daværende sammenslåingen og den kommende oppløsningen.

– Det har egentlig vært elendig politisk håndverk fra både den forrige og dagens regjering, som står til stryk, og mye dårligere enn man bør kunne forvente av ansvarlige politikere. Skulle man først få til en regionreform, som den forrige regjeringen ville, måtte den forankres på en mye bedre måte enn de klarte, fastslår Borgebund.

– Jeg mener opprettelsen av Viken er en av de største politiske tabbene i Norge i nyere tid. Det er bare en beslutning på samme nivå, og det er å oppløse Viken. Man bruker masse penger og energi på noe som ikke gir resultat eller nytte igjen for ressursene som er lagt inn, legger han til.

Fylkesvåpnene til Østfold (fra venstre), Buskerud og Akershus skal gjenbrukes når Viken oppløses.

Nyere meningsmålinger har også vist at iveren etter å gjenopprette de tre tidligere fylkene ikke er like stor som motstanden mot å slå dem sammen i utgangspunktet. Borgebund tror dette henger sammen med at mye fortsatt er uavklart rundt kostnadene og hvem som må ta regningen til slutt.

– Dette er nok også en sak som kommer til å prege 2023; hvordan kostnadene for å løse opp skal fordeles. Der har man kommunaldepartementet og finansdepartementet på ene siden, og fylkeskommunen på den andre. Beløpene som er satt av så langt er ikke tilstrekkelige, og skal i tillegg også fordeles til oppløsning andre steder, så det blir nok vanskelig, mener han.

Og når Østfold igjen skal stå på egne bein, tror ikke Borgebund det akkurat vil bli noen dans på roser. Han peker blant annet på at Viken som helhet har en ganske god økonomi, mens prognosene tilsier at Østfold på egen hånd vil styre mot store underskudd.

– Det er ikke nødvendigvis noen lys framtid, med en økonomisk situasjon der det er vanskelig å se for seg at storting og regjering bevilger sjenerøse rammer. Så det betyr nok både kostnadskutt og en svakere posisjon. Hvis man kunne lagt hele Viken bak et forslag, ville det veid mye tyngre enn bare Østfold, så det blir uten tvil mindre gjennomslagskraft nasjonalt, og mindre tilgang til ressurser og store investeringer.

Derfor mener han man heller burde gått tilbake til tegnebrettet og tatt en ny vurdering av hvordan regionene bør se ut, framfor å gå rett til skrittet å reversere hele sammenslåingen.

– Da ville man trolig funnet helt andre svar enn det man har kommet opp med nå, en løsning som allerede er utdatert. På infrastruktur og en del miljøforvaltning er det for eksempel mer naturlig å se på Østfold og Akershus som ett forvaltningsområde, til dels også Vestfold og deler av Buskerud, de kommunene som ligger rundt Oslofjorden, sier Borgebund.

– Vanlig praksis er at man evaluerer denne typen store reformer etter å ha latt dem virke over litt tid, for så å sette inn tiltak, men det har ikke skjedd her. Nå har regionene så vidt rukket å bli etablert, før man går til et så drastisk tiltak som reversering. Så dette er et prosjekt som rett og slett er håpløst og tragisk, og kommer til å bli veldig dyrt. Hvis man som privatperson hadde organisert økonomien på denne måten, hadde man fort hatt namsmannen på døra, for her blir pengene brukt opp både en og to ganger, avslutter han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen