Debatt

Skogen er i vinden! Men hva ønsker nordmenn av skogen?

Engasjementet for skogen er veldig bra. Samtidig erfarer vi at det ofte er ren estetikk eller kortsiktige hensyn som fremmes.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Gudmund Nordtun, administrerende direktør i Glommen Mjøsen Skog

Skogen er i vinden! Men hva ønsker nordmenn av skogen? Vi er en næring som skal balansere en rekke hensyn. Klimaendringene gjør det helt nødvendig å erstatte fossile ressurser med den fornybare råvaren tre. De fleste erkjenner den praktiske siden ved dette: Papp i stedet for plast som emballasje, økt bruk av tre som byggemateriale, for å nevne noen eksempler. Samtidig har hogsten konsekvenser for skogene som folk ferdes i. Engasjementet for skogen er veldig bra. Samtidig erfarer vi at det ofte er ren estetikk eller kortsiktige hensyn som fremmes.

Nær 40 prosent av Norges areal er skog, og må forvaltes i et 100-årsperspektiv. Eierskapet til skogen er svært fragmentert og preges av små, lokalt baserte eiere. Vi har 125.000 skogeiere i Norge, og gjennomsnittseiendommen er ikke større enn 560 dekar. Denne eiendomsstrukturen garanterer at det er et stort mangfold i måten skogen forvaltes på. Den sørger for et variert landskapsbilde. Går man seg en tur i de fleste skogområder, vil man se at urørt skog kan finnes rett ved siden av velstelte gran- eller furubestand. Man vil finne arealer som nesten er ufremkommelige på grunn av store mengder nedfallstrær, og man finner arealer som domineres av løv. Turen vil variere med hogstflater der lyset slipper til, og tett skog som knapt slipper sollys ned.

En nyhogd hogstflate er kanskje ikke tiltrekkende for andre enn de som ser hva som kommer til å skje.

Dette er også det biologiske mangfoldet tjent med. Noen arter krever lys og er pionerarter, andre trives i gammel skog. En nyhogd hogstflate er kanskje ikke tiltrekkende for andre enn de som ser hva som kommer til å skje, og som liker lukt av kvae og nyhogd tømmer. Men året etter er det igjen grønt, og 5–10 år etter er skog etablert. Om den nye skogen domineres av løv eller gran og furu er i stor grad avhengig av hvor intensivt skogen pleies av eier.

Mange forsøker å skape et annet bilde. Det introduseres begrep som plantasjeskogbruk, selv om den skogen vi etablerer gjennom planting er nokså nær den helt naturlige skogen. Vi har en kombinasjon av plantet og naturlig forynget skog, og i plantefelt av gran kommer nesten alltid mengder av løv samt noe furu. Det snakkes om at vi mister «siste rest av gammelskog». Dette til tross for at vi har mer gammel skog, mer tørt virke på bakken og flere løvtrær nå enn noen gang i nyere tid.

Ser man på norske skoger i stort, kan vi grovt sett si at halvparten egner seg for økonomisk drivverdig skogbruk. Den andre halvparten blir med dagens driftsmetoder og økonomi, urørt. Vi utnytter da heller ikke mer enn cirka halvparten av tilveksten i norske skoger. Hvorfor skape et bilde av at den siste gammelskogen forsvinner? Hovedårsaken til at tilveksten nå er på vei ned i norsk skog, er jo nettopp at vi har bygget opp en stor mengde skog som nå blir gammel og slutter å vokse.

Miljø og biologisk mangfold er viktig. Det tar skogbruket på alvor gjennom sertifisering, avsetninger av spesielle områder som ikke røres, kantsoner mot myr og vassdrag etc. Alt norsk tømmer er miljøsertifisert, og på nyåret skal en ny miljøstandard fases inn. Denne har blitt til gjennom et samarbeid mellom 21 næringsaktører, fagorganisasjoner og miljøorganisasjoner. Enigheten er historisk bred med de fleste organisasjoner på miljø- og friluftslivssiden, inkludert Sabima, WWF, Natur og Ungdom, Zero, Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund.

Skogen er og har alltid vært en råvareleverandør til viktige verdikjeder som sysselsetter svært mange mennesker over det ganske land og spesielt ute i distriktene. I Glommen Mjøsen Skogs kjerneområder har vi sagbrukene Moelven Våler, Moelven Trysil, Moelven Østerdalsbruket, Moelven Løten, Moelven Mjøsbruket, G3 Gausdal Treindustrier, RingAlm, Eidskog Stangeskovene, Bergene Holm Kirkenær, Brandval og Skarnes. Disse industrianleggene bruker store mengder virke fra skogene i nærområdet til å produsere fornybare råvarer, og gir dessuten mange tusen arbeidsplasser. I tillegg kommer den massevirkebaserte industrien med Norske Skog Saugbrugs i Halden og Borregaard i Sarpsborg.

Bærekraft er en balanse, vi må ikke glemme at deler av vårt skogareal er en kilde til økonomisk verdiskaping.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt