Navn i nyhetene

– Boka mi er en blanding av vedboka og Knausgårds «Min kamp»

På husmannsplassen har multikunstneren tro på at det umulige er mulig. Nå har oppfinneren Erik Alfred skrevet boka han beskriver som en blanding av vedboka og Knausgårds «Min kamp».

Hvem: Erik Alfred Tesaker (43)

Hva: Oppfinner, håndverker, forfatter, foredragsholder og multikunstner. Kjent fra NRK-serien Oppfinneren, og vinner av Farmen kjendis i 2020.

Hvorfor: Lanserer boka «Gjenfortrylle verden»

Gratulerer med bokutgivelse. Rett til bokas tittel – er det mulig å gjenfortrylle verden?

– Alltid! Vi har alle de midler som skal til for å skape dette livet godt for flest mulig. På flere plan. Personlig kan vi bearbeide fortiden, skrive om vår historie og bli frie aktører i eget liv. I livet kan vi bruke ulike teknikker på å nå målene våre, spre ringer i vannet og oppleve dyp mening. Og på globalt plan kan vi ta de grep som må til for å snu trenden. Det er alt opp til oss.

Ja, for i boka beskriver du i brede ordelag velstandsveksten, og den påfølgende hodepinen med en klode i klimakrise. Hva må vi gjøre nå?

– Vi vet alle hva vi må gjøre, ned til minste detalj. Vi er ikke dumme. Men vi ligger under for eldgamle drifter og irrasjonelle egosentriske krefter som roter det til, gang på gang. Skal vi overleve, må vi slutte å handle som små stammer globalt og heller dra sammen. Vi må regulere hvor mye som kan produseres, slippes ut og forbrukes. Vi må lage ting som varer og vi må reparere. Men viktigst av alt; vi må våge å si høyt det ingen vil si. At det finnes en grense for hvor mye et enkelt menneske kan forbruke. Selv for de rike.

Vi som har fulgt deg i NRK-serien Oppfinneren hadde kan hende tenkt at du kom til å skrive en bok om bruk av not- eller medragshøvel, navar eller viketang?

– He he, de får også sitt. Boken er en blanding av vedboka og Knausgård. Med hudløse historier på jakt etter det selvforsynte, mekaniske paradis og himmelske filosoferinger over hva det er vi driver med. Så du lærer en hel masse om håndverk, skogen og det gode manuelle livet, samtidig som det er fare for at du vil se helt annerledes på verden rundt deg etter å ha lest boka.

Er livet du og familien lever en kamp mot samfunnets normer, krav og forventninger?

– Kampen for et godt liv vil alltid ha det i seg. Samfunnet ønsker kollektivitet, faste dogmer og minst mulig individualisme. Samtidig som vi mennesker er individer med stor variasjon i tanker og virke. Der vil det alltid være konflikt. Skal man leve til det fulle må man kjempe for det man har kjært. Men det er jo også noe av selve eventyret.

Du er født i New York, og sier at du alltid har levd i to verdener. Her snakker vi ikke om geografi?

– Jeg har alltid vekslet mellom to bevisstheter. Mellom det virkelige og det mulige. Der fantasiens grenseløse verden har ropt etter å bli materialisert. Dess mer jeg skapte, dess mer så jeg at alt vi er og har er konstruert – denne verden kan derfor være annerledes og bedre. Og at det er opp til oss.

Tømmermann og tusenkunstner Erik Alfred Tesaker formet i fjor seremonikransen til Håpets katedral i Fredrikstad.

Far og farfar har tydeligvis vært viktige i din oppvekst. Hvilken betydning har læring mellom generasjoner?

– Tilhørighet gir røtter til å bære motstand. Pappa har alltid vært helten min fordi han er verdens snilleste mann. God mot alle og mild som vår Herre. Farfar har vært mer en idé, en arketyp på altmuligmannen som kunne skape alt selv. Den selvforsynte håndverkeren, oppfinneren med gård og hjemmelaget fabrikk som levde et fullkomment liv i perfekt balanse med naturen. Verdien i det enkle, å mestre livsprosjektet og sette sitt preg på verden er en verdi vår tid har glemt.

Du valgte bort A4-livet, flyttet fra byen og opp i fjellet. Frisk luft og grønt gress, men nasjonalt trekker flere og flere inn til byene. Blir det kun en romantisk drøm for de fleste?

– Det handler nok mest om selvinnsikt og hva man egentlig ønsker. Det heter det enkle livet på landet, men det er ofte stikk motsatt. Jeg kan livet i by, jeg har bodd der i store deler av livet. Der er det kort vei til alt man trenger, med gatelys og brøyting. På landet er det en selvvalgt kamp mot elementene. Det krever noe helt annet enn en helg på hytta, så man bør være over gjennomsnittet interessert for å gyve løs på det. Men i den kampen opplever man en meningsfull tilværelse proppfull av utfordringer og mulige personlige oppturer.

«Ingenting er umulig» er ditt mantra. Vi kan legge til: «Det umulige tar bare lengre tid». Er virkelig alt mulig?

– Jeg har en grenseløs tro på at alt er mulig. Min erfaring og rettesnor i livet er at alt går. Alternativet er å miste håpet, og da er man fortapt. Håpet er ikke bare en teori, det er en superkraft som ikke trenger å forholde seg til fakta.

Livet på husmannsplassen krever en tålmodig partner når du bygger et drømmetårn, en LEGO-støvsuger og mekanisk verpekasse. Ferdighus og elektrokjedenes Black Friday er tabu?

– Jeg har alltid elsket alt det rare folk finner på, men i de siste årene med en stadig sykere klode, klarer jeg ikke glede meg over storkonsum, trender og innfall lenger. Uavhengig av hvor gøyale og fantasirike de er. Det er ikke vårt daglige forbruk som ødelegger verden, men alt unyttig som pøses ut i dag og som flyter rundt i havet i morgen. Jeg har tro på kvalitet og varighet – når det kommer på Black Friday har vi en vinner.

Er kreativitet medfødt?

– Absolutt. Det er en grunnleggende menneskelig egenskap å kunne se for seg noe som ikke finnes. Det er nøkkelen til vår suksess som art og noe av det mest essensielle med oss mennesker. At vi skaper ut av intet og blir så glad i ideen at vi får et håp som vi lengter etter å sette ut i livet. Så finnes det nyanser i evnen, som i alle andre evner. Heldigvis. For det er begrenset hvor mange drømmere et samfunn kan håndtere før det bare blir rot og flowerpower.

… over til våre faste spørsmål:

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– «Vredens druer» av John Steinbeck. En øyeåpner i mange lag.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å kjempe for noe, mislykkes, prøve igjen, og igjen og igjen, helt til jeg endelig når målet. Dess større kamp og motstand, dess større payoff. Om det i tillegg skaper positive ringvirkninger kjennes verden fullkommen, for en stund.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Spiser boller med rosiner. Det er min guilty pleasure. Jeg mister helt taket og kan fort spise en 10-12, med påfølgende indre turbulens.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke studerte filosofi, at jeg ikke begynte å synge da jeg var ung og at jeg ikke våget kysse min første forelskelse, enda jeg kunne.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Milliardær, for da kunne jeg i prinsippet skapt verden god. Samtidig så behøvde jeg ikke, om jeg heller ville ha alt selv. For det er lov på planeten jorden.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Forbud mot selvvalgt uvitenhet, dumskapen er vår tids største fiende.

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?

– Elon Musk, Bill Gates og Mark Zuckerberg. Jeg ville tipset dem vennskapelig om hvordan de kunne bli husket som de som reddet kloden. Men det spørs om de har tid.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen