Klare norskkrav til universitetene

Det er gledelig at Kunnskapsdepartementet i tildelingsbrevene til universiteter og høyskoler stiller klare krav om å styrke norsk fagspråk. Disse brevene gir føringer for hvordan sektoren skal opptre.

Institusjonene skal sørge for at ansatte som trenger det, får norskopplæring, og at norskkompetansen hos de ansatte er god nok til at norsk fagspråk blir ivaretatt. Institusjonene må ha egne språkstrategier som skal være tydelig forankret i overordnede strategier. Alle bachelor- og masteroppgaver og ph.d.-avhandlinger som er skrevet på et annet språk, skal ha et sammendrag på norsk.

Sammen med Noregs Mållag, Nynorsk kultursentrum, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Bokhandlerforeningen gikk Riksmålsforbundet i mai i fjor ut med oppropet Norsk språk er blitt ein truga art. Oppropet var innledningen til en holdningskampanje for norsk i akademia. Det utviklet seg raskt flere store debatter om språk i universitets- og høyskolesektoren. Hurdalsplattformen for Regjeringen Støre gir klare signaler om å fremme norsk språk, også i akademia.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe fulgte raskt opp med klare uttalelser om å skjerpe språkkravene til utdanningsinstitusjonene. – Vi vil at norsk skal være levende som akademisk språk, sa han i et intervju med Klassekampen i midten av november. I andre uttalelser har han understreket utdanningsinstitusjonenes samfunnsansvar.

Både Hurdalsplattformen, statsrådens uttalelser og tildelingsbrevene fra Kunnskapsdepartementet er et godt første steg på veien til å styrke norsk i akademia. Vi håper at universitetene og høyskolene vil lytte lojalt til de etter hvert klare signalene. Og så betyr ikke en styrking av norsk i akademia at man er mot internasjonalisering eller utenlandske forskere. Debatten viser at det er nødvendig å påpeke det.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen