Navn i nyhetene

– Jæ går inn for å preke Fredrikstad-dialekt med alle -ær-endingane intakte, men det hender at det glepper

Magne Aasbrenn er leder av Fredrikstad Mållag. Han prekær på fredrikstaddialekt og skriver på nynorsk. Nå er han ute med en bok om dialektene i Nedre Glomma og Østfold, lokal slang, forholdet til nynorsk, språkteknologi, svenskesug og Viken-sjokk.


Hvem: Magne Aasbrenn (65)

Hva: Leder av Fredrikstad Mållag, tidligere leder av Noregs Mållag, forfatter, skribent og pensjonert lærer.

Hvorfor: Ga nylig ut boka «Slengærær og jangel».


Du er ute med din andre bok av «Slengærær og jangel», en samling av tekster som har vært publisert i Fredriksstad Blad. Pocketutgave på nesten 300 sider, hvor og når passær det å lese denne boka, æ?

– Det passær jo støtt! Det er 119 språk-kåseri i alt, så boka er ideell å lese i små porsjonar av gongen, f.eks. innimellom ungepass på stranda. Illustrasjonane til Robin A. Olsen gjer det til ei fin sommarbok. På nattbordet passar boka også bra. Garantert innsovning etter lesing av 1–2 stk. Nei, bara tulla.

Sånn ellers varierer du mellom å skrive på dialekt og nynorsk. Får`u ente bestemt deg for hvilken språkform du skal velge?

– Det eg skriv til vanleg, skriv eg på nynorsk. Det er eit språk som er heil ved og der du slepper heile tida å gjere valet mellom danske og norske former. Heiter det «døra» eller «døren» på bokmål, «frem» eller «fram», «kastet» eller «kasta»?

Åssen prekær du æ?

– Jæ går inn for å preke fredrikstaddialekt med alle -ær-endingane intakte, men det hender dessverre at det glepper. Har eit avslappa forhold til det, òg, da.

At en Fredrikstadkæll har lidenskap for hvordan vi prekær er jo lett å forstå. Men hvorfor nynorsk?

– Kort svart så tar nynorsken vare på det tradisjonelle grammatikk-mønsteret i alle dialektene i landet. Skriv du bokmål, må du alltid manøvrere mellom skriftformer som er «fine» (Oslo vest) og skriftformer som verkar «udannede» (det er lov å skrive «sjøl» og «prinsessa» på bokmål, men nesten ingen gjer det).

Du er nylig pensjonert fra lærergjerningen. På min gamle Nynorsk ordliste har jeg en eller annen gang ført på en «Mۜ» foran ordliste. Er dagens unge opptatt av målformer?

– Unge i dag opplever eit mykje større språkmangfald rundt seg i kvardagen enn det du og eg gjorde. Blant elevane i ein klasse kan det fort vere 10-15 språk i bruk. Da blir det ikkje så mykje stress at det finst to norske skriftspråk.

I 2016 ble du valgt til leder av Noregs Mållag. I fire år ble det noen turer fra Bjørndalen i Fredrikstad til blant annet både Ørsta, Ålesund, Rauma, Molde og Torvikbukt skule?

– Mange flotte turar! Noregs mållag har 14.000 medlemmer. Eg møtte ihuga folk i alle fylke og kom til stader eg aldri ville sett elles. Det slår meg at nordmenn ofte kjenner veldig lite til eige land, men veldig godt til det store landet Syden. Men koronaen er i ferd med å rette på det, da…

For en voksen journalist som undertegnede føler jeg at engelske ord nå ikke sniker seg inn i språket, men har blitt en del av både dagligtale og skriftspråk. Kan alt som sies på engelsk, sies på norsk?

– Ja, absolutt! Og som det står om i et stykke i «Slengærær og jangel», så er til og med mange av dei kulaste (unnskyld!) amerikanske orda eigentleg norske. Sånne som «kids» «skills» og «trolling».

Min avdøde far sang ofte: «For en ting kunne han si: ‘My little Sweetheart’. Det gikk på engelsk og norsk, hvitting og torsk». Døm kunne jangle i gamle dager au?

– Det kunne døm jo. Og vårt lokale varemerke «hællæ» er jo òg eigentleg engelsk. Var vel sjøfolka som begynte med det.

Det har blitt noen bøker utgitt på Kvitveis forlag, eller «kjøkkenbenkforlaget» som du selv kaller det. Er det flere utgivelser på gang, eller skal dagene tilbringes i hengekøya avbrutt av kurongspill på lakkert finer?

– Noe avslapping blir det jo, avbrote av hektiske periodar der eg prøver å halde tritt med barnebarna til havs, til lands og i lufta.

Over til våre faste spørsmål:

Hva gjør deg lykkelig?

– Må nok alltid ha noko å jobbe med enda eg akkurat har blitt pensjonist.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Kjøper eigen is og ikkje berre baserer meg på å få ein beta av Marit sin.

Er det noe du angrer på?

– At eg kasta ein svær pappeske med årgangar av den engelske rockeavisa New Musical Express frå 1970-talet.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Å kunne spole tida ein time tilbake og gjere det om igjen når eg har gjort eller sagt noko dumt.

Hvem var din barndomshelt?

– Kaptein Miki i Vill Vest-bladet.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Å fjerne det som etter kvart liknar veldig på ein amerikansk militærbase på Rygge.

Hvilke tre gjester ville du invitert til middag?

– Leiarane Trygve Hansen Eidem i Moss mållag, Ola Sørengen i Sarpsborg mållag og Morten Tutturen i Indre Østfold mållag. Sjølv er eg leiar i Fredrikstad Mållag. Så kunne vi konspirere for å auke prestisjen til både østfolddialektene og nynorsken i denne kroken av landet.




Mer fra Dagsavisen