Debatt

«NAV-lederens svar er verken tillitvekkende eller troverdig»

Som Fylkesmannens tilsyn viser, er problemene ved NAV-kontoret langt mer omfattende enn det NAV-lederen vil at vi skal forstå.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Roger Johannessen
Rolvsøy

Hvordan forklarer NAV-lederen at avvikene som er påvist ved NAV-kontoret ikke har økonomiske konsekvenser for «brukerne»? Spørsmålet ble stilt av en journalist i Demokraten 01.12.2020.

Jeg ser av svaret til NAV-lederen at hun ikke besvarer spørsmålet, men i stedet begir seg ut på en tolkning av det hun oppfatter at Fylkesmannen har påpekt i sin nylige tilsynsrapport.

Les også: Tilsyn viser at Nav Fredrikstad bryter loven og svikter brukerne (+) 

Her er NAV-lederens svar i kursiv sammenholdt med noen faktiske utdrag fra Fylkesmannens rapport:

– Ut ifra rapporten til Fylkesmannen fremkommer det at Nav Fredrikstad i for liten grad benytter seg av skjønn ved vurdering av sosialhjelp.

Nav Fredrikstad innhenter ikke nødvendige opplysninger ved søknader om økonomisk stønad. Brukere får ikke vurdert sin faktiske situasjon på søknadstidspunktet eller utmålt et forsvarlig stønadsnivå.

Med dette mener Fylkesmannen at statens veiledende norm ligger til grunn for beregning av stønad i våre vedtak.

Fylkesmannen har i tilsynet gjennomgått 29 saksmapper. I flertallet av gjennomgåtte saker er det ikke spor av kartlegging utover det som fremgår av søknaden. I 11 av de 29 gjennomgåtte saksmappene var det lagt til grunn en lavere sats enn statlig veiledende norm, uten at det går frem av saken at brukerens behov var kartlagt.

Når vi blir bedt om å øke den skjønnsmessige vurderingsgraden i våre vedtak, så betyr dette at stønaden som blir gitt kan være både høyere og lavere enn statens veiledende satser.

Eksempelvis er det ikke konsekvent hvilken sats som blir lagt til grunn for hjemmeboende ungdom som går på videregående skole, og satsen som legges til grunn fraviker fra statlig norm uten at begrunnelsen for dette går frem av saken. Denne praksisen kan medføre at brukeren blir vurdert ut fra en gitt standard som ikke samsvarer med de faktiske utgiftene, og vil derfor ikke sørge for at brukeren blir ivaretatt med et forsvarlig livsopphold.

Les også: – Har ikke fått økonomiske konsekvenser for brukere, sier Nav-lederen (+) 

Men faktum er at vi sjelden gir en lavere stønad enn statens veiledende satser.

Eksempelvis er stønad til barnefamilier og hjemmeboende ungdom utmålt under veiledende satser, uten at begrunnelsen fremgår av vedtaket.

I tillegg blir det også i enkelte tilfeller innvilget tilleggsstønader, som for eksempel utgifter til tannlege, lege, fritidsaktiviteter og klær, der det er avdekket et behov for økt stønad. (Her nevner NAV-lederen utgifter som inngår i begrepet «livsopphold». Det er en såkalt ´skal´-ytelse (. 18), mens.§ 19 er en såkalt ´kan´-ytelse)

I de gjennomgåtte sakene var det tatt en vurdering etter § 19 ved avslag etter § 18, men i intervjuene kommer det frem usikkerhet blant de ansatte om hvordan § 19 skal anvendes. Fylkesmannen har ikke sett rutiner på vurdering etter § 19.

På den institusjonen der det skal foretas individuelle behovsprøvinger/skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak, klarer ikke lederen annet enn å snakke i generelle termer. Hun evner ikke å se at avvikene ved institusjonen hun styrer får økonomiske konsekvenser for den enkelte.

Nav-lederen unngår å svare konkret på spørsmålet - isteden lanserer hun et helt nytt ullent begrep som hun har kalt «den skjønnsmessige vurderingsgraden». Med dette begrepet synes hun å forsøke å minimalisere problemene.

NAV-lederens svar er kanskje en måte å forsvare etaten på, men det er verken tillitvekkende eller troverdig.

Les også: Reagerer på Nav-avvik: – Dette har vi påpekt lenge (+) 

Fylkesmannens konklusjoner derimot, er svært konkrete:

Nav Fredrikstads mangelfulle styring av tjenesten økonomisk stønad medfører at personer som allerede er i en sårbar og vanskelig situasjon ikke får forsvarlige tjenester eller stønaden de har krav på.

Fylkesmannen mener at lovbrudd er begått på en rekke områder:

Sosialtjenesteloven §§ 4, 18, 19, 20, 20a, 42 og 43, forvaltningsloven §§ 16, 17, 24 og 25 og forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen § 4, jf. sosialtjenesteloven § 5.

Som Fylkesmannens tilsyn viser, er problemene ved NAV-kontoret langt mer omfattende enn det NAV-lederen vil at vi skal forstå.

Leserbrev: «Hvor er logikken hos NAV-lederen?»

Mer fra: Debatt