Roger Johannessen
Rolvsøy
Det er dyrt å være fattig. Det vet alle som er, eller har vært der. Den som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad til livsopphold fra den kommunale delen av NAV. Begrepet «Livsopphold» inneholder helt grunnleggende utgifter til mat, klær, helse, hygiene, husholdningsutgifter osv. og er basert på prismålinger fra SIFO (Forbruksforskningsinstituttet) over hva det koster å leve (inndelt etter alder og kjønn) spesifisert på de ulike forbruksområdene.
Alle som er, eller har vært fattige vet at de viktigste egenskaper for å holde ut med fornuften i behold, er planlegging og prioritering. Med kroner 6.250 for en enslig person per måned til livsopphold, er det ikke en enkel oppgave å holde hodet over vannet med selvtilliten og motet i behold. Hvis livet plutselig tar tak, er det lett å bruke et par hundre kroner til noe som ikke var planlagt eller til noe uforutsett som ikke omfattes av livsoppholdsbegrepet f.eks. alkohol, tobakk eller annet. De økonomiske konsekvensene blir selvsagt at den enkelte ikke kan bevilge seg et kinobesøk, abonnere på lokalavisa eller dra på ferie fordi den økonomiske situasjonen ikke tillater det. Det framstår som åpenbart at egen planlegging og prioritering medfører økonomiske konsekvenser for hver og en av oss.
Les også: Tilsyn viser at Nav Fredrikstad bryter loven og svikter brukerne (+)
Hvordan er det så mulig at NAVs prioriteringer ikke får økonomiske konsekvenser for den som utsettes for dem?
Demokraten kunne 25. november opplyse om et tilsyn som Fylkesmannen har gjennomført ved NAV Fredrikstad. Fylkesmannen fant brudd på en rekke lovregler. «Nav Fredrikstads mangelfulle styring av tjenesten medfører at personer som allerede er i en sårbar og vanskelig situasjon ikke får forsvarlige tjenester eller stønaden de har krav på», slås det fast i rapporten.
Det må være tillatt å spørre hva slags logikk NAV-lederen tar i bruk når hun uttaler til Demokraten at lovbruddene NAV har begått «ikke har fått økonomiske konsekvenser for brukerne». Mener NAV-lederen at det å «ikke få stønaden du har krav på» kan innebære noe annet enn å få mindre økonomisk støtte enn du har krav på? Hvordan kan det å få mindre støtte ikke resultere i økonomiske konsekvenser? Mener NAV-lederen at de veiledende statlige normene for stønad til livsopphold holder et for høyt nivå, slik at her i Fredrikstad kan enkelte klare seg med mindre? Alle vet at den økonomiske situasjonen har innvirkning på livssituasjonen. Det er som om NAV-lederen ikke forstår at det å f.eks. redusere livsoppholdsnormen for hjemmeboende ungdom, det å ikke yte økonomisk sosialhjelp til samtlige barn i barnerike familier, ikke medfører økonomiske konsekvenser. Svaret er opplagt det motsatte. Fylkesmannen skriver bl.a.: «Eksempelvis er stønad til barnefamilier og hjemmeboende ungdom utmålt under veiledende satser, uten at begrunnelsen fremgår av vedtaket».
Les også: – Har ikke fått økonomiske konsekvenser for brukere, sier Nav-lederen (+)
Hvis det ikke medfører noen økonomiske konsekvenser for de såkalte «brukerne» å få mindre å leve for, hvilke konsekvenser medfører det for NAV?
Det logiske svaret må jo være at det får de økonomiske konsekvensene for NAV at de sparer de pengene til en annen person i en sårbar og vanskelig situasjon – som kanskje også blir innvilget for lite å leve av?
Les også: Nav anklager lege for å legge til rette for trygdemisbruk (+)