Ber kommunen gjøre mer for å motvirke ekstremværskader

– Når man vet om det som skjer rundt vær og klima er man nødt til å tenke annerledes enn man har gjort til nå. Blant annet er det utfordringer knyttet til fortetting, fordi det fører til at flere må dele på den infrastrukturen som finnes både under og over bakken. Når det bygges tettere og høyere, risikerer man at flere og flere av de naturlige stedene der vannet kan søke seg ned i bakken forsvinner, sier informasjonssjef Sigmund Clementz i forsikringsselskapet If.

Han opplyser at de har fått meldt inn 500 bygnings- og innboskader fra privatkunder i Fredrikstad-området etter styrtregnet 1. september, hovedsakelig som følge av vann i kjeller/underetasje. Disse skadene beløper seg til minst 60 millioner kroner, og den største enkeltskaden de har mottatt er på rundt 800.000 kroner.

– Det er mest overflatevann som har trengt inn, men mange har også fått såkalt tilbakeslag fra det kommunale avløpsnettet.  Da har vannet kommet inn i bygningen via toaletter, servanter og sluk, opplyser Clementz.

Les også: Rammet av ekstremvær for tredje gang (Demokraten+)

– Ønsker å hjelpe kommunene

Demokraten har også vært i kontakt med to av de andre store forsikringsselskapene, Tryg og Fremtind (DNB og Sparebank1), som har fått inn henholdsvis 477 og rundt 700 skademeldinger etter ekstremværet. Disse beløper seg totalt til rundt 110 millioner kroner. De totale tallene fra samtlige forsikringsselskaper er ikke klare enda, men bare fra tre av de største har det altså blitt meldt inn skader for nærmere 200 millioner kroner.

Hverken If eller Tryg kommer til å fremme regresskrav mot kommunene i kjølvannet av denne styrtregnhendelsen, mens Fremtind foreløpig ikke har bestemt seg.

De er uansett svært opptatt av at kommunen blir informert om skadeomfanget både i antall og kostnad, og hvor i kommunene skadene har skjedd.

– Det er mye arbeid å gjøre med å oppgradere avløpsnettene og gjøre andre skadeforebyggende tiltak som fordrøyningsbassenger, grønne tak og separering av avløp. I enkelte deler av Fredrikstad er for eksempel avløpsnettet rundt 100 år gammelt, og det har vært flere regnhendelser opp gjennom årene hvor innbyggerne i byen har fått avløpsvann og spillvann inn i sine boliger, sier Clementz.

– Disse skadene er kostbare, og medfører ofte at familier må flytte hjemmefra i en periode. Vi ønsker med dette å oppnå en skadeforebyggende effekt, og hjelpe kommunene med å prioritere hvilke områder og gater som må oppgraderes først, supplerer kommunikasjonssjef Simen Rudi i Fremtind.

Les også: Kråkerøy IL nærmer seg normaltilstand etter kriseuker (Demokraten+)

Simen Rudi (t.v.) og Sigmund Clementz. FOTO: Fremtind/forsikringsselskapet If

Enorme mengder

Fredrikstad kommune ble selv rammet av de store regnmengdene i starten av september, og etatssjef for bygg og eiendom Voica Imrik opplyser at 45 eide og to leide lokasjoner, samt sju uteområder fikk skader.

– Vi må helt klart ta lærdom av dette og sikre våre bygg bedre i fremtiden, blant annet ved å flytte kostbare installasjoner i kjellere høyere opp, kommenterer Imrik.

Etatssjef for vann, avløp og renovasjon i Fredrikstad kommune, Marianne Holen viser til at det ved en av kommunens egne værstasjoner ble målt hele 70 millimeter nedbør på to timer 1. september, altså betraktelig mer enn Meteorologisk institutts offisielle målinger som viste drøyt 50 millimeter.

– Så lokalt var det altså, og da snakker vi om flerehundreårsregn, forteller hun.

Les også: «Klimatilpasning gir god kommuneøkonomi»

Tar grep

Som tidligere omtalt har kommunen allerede i flere år jobbet med å bytte ut gamle rør i vann- og avløpsnettet, og separere avløpsvann og overvann i hvert sitt rør.

– Dette er et kontinuerlig arbeid med store investeringer hvert år. Samtidig oppdimensjonerer vi størrelsen på rørene, men vi kan aldri bygge et avløpsnett som tar unna styrtregn av den mengden som traff oss i september, sier Holen.

– Derfor blir det viktig i tida fremover å benytte ny teknologi til å simulere nye slike hendelser, for å kartlegge hvilke veier vannet kommer til å ta. Alt vannet kan ikke ledes til det kommunale avløpsnettet, og da må vi finne ut hvor vi kan lage flomveier der vannet gjør minst mulig skade på bygninger og annen infrastruktur på sin ferd mot elver og hav, fortsetter hun.

Også konstituert leder for prosjektutvikling i Fredrikstad kommune Nina S. Wilhelmsen, og plan- og samfunnsutviklingssjef Espen Eggen opplyser at det gjøres flere forebyggende grep gjennom kommunens nye arealplan, som nå skal til politisk behandling og høring.

– Vi må tåle mer og kraftigere regn i fremtiden, men vi gjør tiltak for å minske skadene og bruke vannet til noe positivt. For å få til dette følges tretrinnsstrategien: 1. Små nedbørsmengder infiltreres i grunnen. 2. Større nedbørsmengder fordrøyes og forsinkes. 3. Ekstreme nedbørsmengder ledes trygt videre i åpne flomveier. Disse grunnleggende prinsipper følger kommunen selv når vi er byggherre. For eksempel har Lislebyhallen grønt tak, det er regnbed i skolegården og vi har gressarmerte parkeringsplasser, forteller Wilhelmsen.

Demokraten mener: «MDGs konkrete innspill på tiltak rundt overvannsproblematikken er gledelig»