Slik blir togene seende ut med det nye navnet Vy og ny logo. Konsernsjef i NSB Geir Isaksen (t.h.) og styreleder Dag Mejdell presenterte tirsdag navneendringen for NSB og Nettbuss.

Våkn opp

Vy, selskapet som het NSB før, er resultatet av en villet politikk.

Oppsplittingen og privatiseringen av togsektoren er et ledd i Frps og Høyres kamp for å sprenge monopoler. Denne ideologiske demonteringen av offentlig eierskap er en omelett som ikke kan lages uten å knuse noen egg.

Ett av disse eggene er kundenes behov for å forholde seg til en ansvarlig og forutsigbar leverandør. Det fikk Gro Lillebø erfare da hun henvendte seg til Vy og etterlyste flere sovevogner. Svaret hun fikk framstår mest av alt som en parodi:

«Jernbanedirektoratet har det overordnede ansvaret for jernbanetilbudet. De bestiller togkapasitet hos Norske tog AS som igjen kjøper lokomotiv og vogner av togprodusenter. Togavganger bestiller Jernbanedirektoratet i dag hos Vy som deretter bestiller avgangstider hos Bane NOR og leier tog av Norske tog. Deretter bemanner vi togene, markedsfører togtilbudet, selger billetter og kjører togene».

Det er ikke rart at det komiske svaret fikk god fart i sosiale medier. Men under ligger et stort alvor. Det ene er problemet med å lage en helhetlig og gjennomtenkt strategi for flere nattog. Lillebø er slett ikke den eneste som etterspør det, og kapasiteten er altfor lav, som Dagsavisen tidligere har skrevet om. Nattog er en god erstatning for fly og dermed en viktig del av grønn omstilling av transportsektoren. Men hvem har ansvaret? Og hvem bestemmer hva det skal koste? Vy? Norske Tog? Bane Nor? Go Ahead? Jernbanedirektoratet? Samferdselsministeren?

For de ansatte i selskapene som nå deles opp, legges ned, og privatiseres, er situasjonen enda mer alvorlig. Pensjonsrettighetene svekkes, og det er berettiget frykt for at lønn og arbeidsvilkår kommer under press med mer konkurranseutsetting. Det er på tide å våkne opp og stille regjeringen til ansvar for resultatene av politikken den fører. Problemet er ikke først og fremst Vy eller andre enkeltleverandører, men den byråkratiske og tungvinte strukturen som følger av den massive oppsplittingen av jernbanesektoren.