Debatt

Takk for at du deler

Det krever mot å dele egne erfaringer om dårlige fødselsopplevelser, ammeproblemer og fødselsdepresjon.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Ved inngangen til sommeren kunne vi lese Hanne Sigbjørnsen à la Tegnehannes beretning om egen fødsel på instagram. Hun kunne fortelle om en fødselsopplevelse som bar preg av at hun ikke følte seg sett og tatt på alvor i fødsel. Til tross for smertefulle rier ble hun fortalt at fødselen ikke var i gang og at hun skulle forsøke å sove.

OUS har i etterkant gått ut og beklaget dette.

Les også: Ber gravide forberede seg på alene-barsel

Dessverre vitner kommentarfeltene i etterkant om at hun ikke er alene om å ha negative erfaringer i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid.

Det deles historier fra kvinner som har blitt liggende alene i fødsel uten tilstrekkelig tilstedeværelse av jordmor, manglende følelse av å bli tatt på alvor når det gjelder fødselssmerter, hjemsendelse fra barsel før ammingen er etablert og manglende oppfølging fra jordmor og fastlege i barseltiden når det gjelder mors egen helse.

I kjølvannet av dette har flere profilerte kvinner hevet stemmen.

Stine Næss-Hartmann, Oda Weider-Krogh og kvinnene bak den populære podkasten om kvinnehelse Femihelse har alle tatt til orde for en bedre oppfølging av kvinner i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid og således satt fokus på kvinnehelse. Som Oda Weider-Krogh så fint og sårt skriver på sin instagramkonto:

«Hvorfor vil ikke politikere og helsepersonell lytte til stemmene våre? Fortvila rop om hjelp, sårbare ønsker om å bli sett og hørt akkurat der vi befinner oss. Midt mellom etterrier og barseltårer, herjende hormoner og blødende underliv. For ikke å nevne sprengte bryster, bankende hode og en kropp som skriker desperat etter hvile.»

Jo, Oda Weider-Krogh, vi vil lytte til stemmene deres. Ikke bare vil vi lytte, vi ønsker fortellingene deres varmt velkommen.

Den norske jordmorforening har i lang tid sagt ifra om at noe må gjøres.

Les også: «Jeg utfordrer Helseministeren til å gjøre noe, og ikke bare skyve ansvaret over på helseforetakene»

Vår medlemsundersøkelse fra 2019 viser at over 50 % av jordmødrene på de store fødeavdelingene vurderer å slutte fordi det ikke er samsvar mellom ressurser og bemanning. Det beskrives vakter hvor man går hjem med klump i halsen fordi man vet at kvinnen man hadde omsorg for i kveld ikke har fått den oppfølgingen hun burde ha fått.

Eller enda verre; man er redd for at den travle vakten har ført til at man har oversett viktige observasjoner som kan få fatale konsekvenser.

Noen steder får ikke gravide kvinner time hos jordmor før i uke 24. Da er hun godt over halvveis i svangerskapet. Mange kommuner har problemer med å tilby barselbesøk til kvinner 1–3 dager etter at de har kommet hjem fra barsel. Dette til tross for at liggetiden på barsel stadig blir kortere.

Kan vi tillate at det er slik? En ting er vi jordmødre.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

I lengden orker vi ikke mer, men vi kan tross alt gjøre noe annet. Men hva med dere kvinner som skal gå gravide, føde og være barselkvinner? Skal dere velge å ikke få barn?

Ja, Norge er et av verdens tryggeste land å skulle føde barn i. Kritiske røster vil hevde at dere kvinner tross alt ikke har så mye å klage over. Det går jo alltid bra til slutt. Men skal dere slå dere til ro med det?

Nei, er vårt klare svar. For det er nettopp deres stemmer vi trenger.

Les også: Tuva ble kalt inn til ultralyd flere uker etter at hun spontanaborterte: – Da ble jeg forbanna (+)

Vi trenger at dere hever stemmen og forteller om egne erfaringer og hvordan det påvirker dere. Vi trenger at dere stiller krav om god oppfølging slik at våre politikere forstår hvordan knappe ressurser og liten satsing på svangerskap, fødsel og barseltid påvirker deres fremtidige fysiske og psykiske helse.

Den Norske jordmorforening ønsker å takke dere. For det krever mot. Det krever mot å legge ut bilde av seg selv på instagram med melkesprengte pupper og bleie og nettingtruse.

Det krever mot å dele egne erfaringer om dårlige fødselsopplevelser, ammeproblemer og fødselsdepresjon.

Så takk for at dere viser dette motet slik at vi sammen kan kjempe denne kampen. Kampen for at kvinner skal føle seg sett og hørt og kampen for at dere skal sitte igjen med gode erfaringer fra svangerskap, fødsel og barseltid. Ta

Takk!

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra: Debatt