Ta kvinnehelse på alvor

Kvinner over hele landet, krever trygge og åpne fødesteder hele året, med tilstrekkelig jordmordekning.

Barsel- og fødetilbudet er svekket etter mange år med underfinansiering og nedleggelser.

Vi ser at omsorgen knyttet til svangerskap, fødsel og barsel ikke er trygg nok overalt i landet, - ikke bare i distriktene.

Vi har manglende følgetjeneste, lang reisevei til fødesteder og altfor korte barseltider på sykehusene. De siste tiårene ser vi en markant økning i unødvendige inngrep og sommerstengte avdelinger.

Les også: Tuva ble kalt inn til ultralyd flere uker etter at hun spontanaborterte: – Da ble jeg forbanna

Kvinner over hele landet, krever trygge og åpne fødesteder hele året, med tilstrekkelig jordmordekning.

Jordmødre over hele landet forteller om konsekvensene av mangelfull omsorg for gravide gjennom hele løpet, både på kort og lang sikt.

Vi ser for eksempel en økning i antall fødselsdepresjoner og hører om en stor økning i pågang hos ammehjelpen.

Dette skaper store samfunnsmessige utfordringer med flere sykemeldinger, og press på primærhelsetjenesten.

Under dagens regjering har svekkelsen av tilbudet blitt intensivert, og det nærmer seg en smerteterskel på hvor store konsekvenser nedbyggingen får.

Les også: (+) Jordmor i 41 år: – En enorm glede å sende hjem et friskt barn

All forskning viser at manglende svanger -, fødsels- og barselsomsorg fører til utfordringer lenge etterpå. Dette er alvorlig for mange kvinne - og barneliv, og svært dårlig samfunnsøkonomi.

Vi ser et landsomfattende kvinneopprør mot new public management i sykehussektoren, som følge av helseforetaksmodellen.

Mange med meg tar til ordet for at helseforetaksmodellen må skrotes. Den har vist seg å være et lite egnet verktøy for å drive gode sykehus til det beste for pasientene.

Men det vil ta tid, og våre kvinner og barn kan ikke vente. Fødsel og barsel egner seg ikke til samlebåndstenkning og stykkprissetting.

Det at sykehus tjener på flere intervensjoner med keisersnitt som ypperste inntektskilde går bare utover kvinnene.

Når dette ses i sammenheng med for dårlig grunnbemanning hvor jordmødrene forteller at de ikke har tilstrekkelig tid til den enkelte fødekvinne, kan man jo lure på om bemanningen er rigget slik at sykehusene skal tjene mer.

Vi vet at det som er best for kvinner under fødsel er å føle trygghet, trygghet i situasjonen og trygghet til fødselshjelperne. Hver fødsel er unik og skal behandles som dette.

Når jordmødrene forteller at de ikke har tid til å være tilstede under aktiv fødsel blir kvinner usikre. Usikre kvinner føler mer smerte, fødselen stopper opp, og intervensjonsraten øker. Dette er villet politikk og prioriteringer.

Kommentar: Nå skal jeg lære deg å amme på ti minutter, sa hun

Jeg ønsker ikke nok en sommer hvor dette er realiteten på de fleste fødselsavdelingene. Vi må derfor handle nå.

Jeg utfordrer Helseministeren til å gjøre noe, og ikke bare skyve ansvaret over på helseforetakene. Vi må endre finansieringen av fødsel – og barselavdelingene, slik at sykehusene faktisk kan planlegge for forsvarlig bemanning.

Fødselsavdelinger må rammefinansieres slik at midlene er de sammen uansett antall intervensjoner. Da kan man satse på bemanning i stedet for keisersnitt. Når man sørger for at kvinnene føler seg trygge, vil intervensjonraten gå ned.

Til syvende og sist vil rammefinansiering av fødeavdelinger føre til lavere kostnader både for sykehusene og for samfunnet på lang sikt.

Trygge og gode fødsler skaper tryggere familier med en bedre start.

Det er totalt uforståelig for meg hvordan en helseøkonom som Høie ikke forstår at samfunnet som helhet sparer penger med en forsvarlig og trygg fødselsomsorg. Vi kan ikke underfinansiere oss til fant senere. Vi må ta kvinnehelse på alvor.