Superheltenes supernonsens
Heltene i «The Avengers» og «The Amazing Spider-Man» er blitt vår tids største underholdningsfenomen. Nå kommer de til å redde verden på kino i årevis framover, igjen og igjen og igjen.
r reidar spigseth
Før «The Amazing Spider-Man» har hatt norsk premiere, har filmgigantene Marvel og Disney annonsert at de vil lage en ny trilogi om helten en gang kjent som Edderkoppen her hjemme. Den nye Spider-Man knuste billettrekorder da den hadde USA-premiere denne uka, selv om filmen bare er en gjenfortelling av supersuksessen «Spider-Man» som gikk på kino for ti år siden.
«The Amazing Spider-Man» er myntet på en ny generasjon kinogjengere, som kanskje ikke engang har lest et Spider-Man-blad. For selv om Hollywood har produsert drøyt 40 filmer om de klassiske amerikanske superheltene siden 2000, går ikke kinogjengerne lei. På tross av at filmene stort sett er banale actionskildringer, hvor supre menn og kvinner i trang trikot denger løs på hverandre.
Årets største filmsuksess - «The Avengers» - har til nå spilt inn 9 milliarder kroner verden over. Suksessen er godt hjulpet av en massiv, global markedsføring, styrt av mektige medieselskap. En superheltfilm følges av store mengder merchandise som øker inntektene. I USA selges 600 «The Avengers»-produkter, deriblant en Harley Davidson-modell.
Superheltene dominerer kinoene våre også, som i hjemlandet. Årets Marvel-suksesser har skapt superheltbonanza i amerikansk filmbransje. Marvel og Disney har for lengst lansert planene om «The Avengers 2». Om to uker kommer «The Dark Knight Rises», og neste år slipper Warner Bros og DC Comics en ny Supermann-film. Det skal lages en ny «Thor», en «Captain America 2» og «Iron Man 3». «Hulk»-skuespiller Mark Ruffalo har signert kontrakt på seks filmer om det grønne monsteret. For hver million dollar en superheltfilm spiller inn, lanseres et nytt prosjekt i Hollywood.
Når en superhelt blir megastjerne henter Hollywood også fram igjen prosjektbunken med manus om supre menn og kvinner som har sirkulert i filmbyen Los Angeles i årevis. Nå er en «Ant-Man»-test spilt inn. «Wonder Woman» og «Justice League» er aktuelle igjen. I løpet av et par år skal vi få filmer om Lynet, Doctor Strange, The Human Fly og Black Panther, blant annet. Superkalkunen «Green Lantern» fra i fjor er glemt. En ny «Wolverine» starter straks innspilling i Australia, og det skal lages enda en X-men-film. Marvel vil også spille inn «Dare Devil» på nytt, og Fox gjenoppstarte «Fantastic Four» med nye stjerner i rollene, At de opprinnelige filmene om disse figurene skuffet på kino for få år siden, sees på som en mulighet til en frisk start.
Etter å ha vært stemplet som mer lavkultur enn kiosklitteratur i flere tiår, er superheltfiksjonen blitt verdens største underholdningsfenomen.
Hva kommer denne populariteten av, undret et filmkritikerpar i New York Times i forrige uke.
Filmene har en voldsom gjennomslagskraft. Samtidig er disse historiene egentlig supernonsens, konstaterer kritikerduoen.
USA har en Barack Obama i Det hvite hus, og en kvinnelig utenriksminister. Samtidig foregår filmene i et gammeldags univers, før feminismen og før den amerikanske borgerrettskampen, hvor en gjeng hvite menn ordner opp for en takknemlig, multikulturell, mangesidig verden.
Filmene lener seg på amerikanernes oppfatning av å være verdens frelsere. Handlingen er basert på gamle heltemyter og de byr på heftige spesialeffekter. Det er ikke hele forklaringen.
Vår tids superheltfilmer er også resultat av en veldig konsentrasjon av kommersielle, korporative krefter, konstaterer NY Times.
I dagens USA er det seks store konsern som eier alt fra TV-selskap, radio, internett til filmbransje. Landets aviser eies av åtte-ni store selskap. Dette er resultatet av at Ronald Reagan i sin tid fjernet lovene som dempet mediekonsentrasjonen i USA. Nå har de store vokst seg størst, noe som har hatt en ensrettende effekt for amerikansk film.
- Dette har skapt en paradoksal situasjon. Selv om stadig ny digital teknologi skaper mer og mer innhold, filmer inkludert, sørger konsolideringen av mediebransjen for at publikum får færre og færre valgmuligheter. Alle selger den samme greia - en Spider-Man den ene uka, en Batman-film den neste, mens alle tjener penger. Hva har man å stille opp med, spør New York Times-anmelderne.
Spørsmålene er like gyldige her i landet. Onsdag har «The Amazing Spider-Man» premiere på 135 norske kinoer og et atskillig større antall saler. «The Avengers» hadde premiere på 130 kinoer. Den har gått på i alt 172 kinoer, i 409 2D- og 3D-saler. Det er i alt 420 kinosaler i Norge, fordelt på 185 kinobedrifter.
Superheltene har invadert oss også, fra kinosaler i Berlevåg i nord til Egersund i sør. Man kan spørre seg hva ekte norske helteskildringer som «Kon-Tiki» har å stille opp med.
reidar.spigseth@dagsavisen.no