HØRING: Tidligere administrerende direktør i Telenor Fredrik Baksaas, tidligere styreleder i Telenor Svein Aaser og saksordfører i Konroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, Martin Kolberg (A), under den åpne høringen om VimpelCom-saken i går.FOTO: CORNELIUS POPPE/NTB SCANPIX

Storkapitalen mot Stortinget

Kontrollkomiteen lot seg ikke skremme.

Forspillet til annen akt i kontroll- og konstitusjonskomiteens høring om Telenor/Vimpelcom-saken overskygget gårsdagens høring. Høringen gikk som vanlig på skinner. Det harde angrepet på komiteen fra næringslivets høyreside ble ikke nevnt. Men at det har gjort inntrykk på komiteens medlemmer er det ingen tvil om.

Så mye nytt kom det egentlig ikke fram under gårsdagens høring. Men den var helt nødvendig for å få satt en sluttstrek for Stortingets behandling. Komiteen har nå det faktagrunnlag den trenger for å sende saken til Stortinget i plenum.

Det var Dagens Næringsliv som åpnet for angrepene på kontrollkomiteen og lederen Martin Kolberg (Ap) spesielt. Veteraner fra «Gutteklubben Grei» representert ved blant andre Egil Myklebust, Inge K. Hansen, Eivind Reiten og Gerhard Heiberg, pluss NHOs Kristin Skogen Lund, Idar Kreutzer i Finans Norge og nåværende og tidligere direktør ved Børsen, hevdet at kontrollkomiteen hadde gått langt over streken. De var redd for børskursen og for Telenors omdømme.

De er nok mest redd for sine egne maktposisjoner. De vil ikke at politikerne, Stortinget og regjeringen skal få titte dem i kortene.

Telenor/Vimpelcom-saken er i høyeste grad politisk og derfor et område for politikerne. Enkelt sagt er det en sak om grov korrupsjon fra Vimpelcoms side, et selskap der Telenor er medeier. Stortinget har vedtatt nulltoleranse mot korrupsjon.

Saken dreier seg om et system som ikke reagerte godt nok på informasjon fra ansatte om korrupsjonen, om en ledelse som holdt tilbake informasjon for hovedeier – staten – med det resultatet at næringsminister Monica Mæland ga feilaktig informasjon til Stortinget. Den forrige Telenor-ledelsen, konsernsjef Jon Fredrik Baksaas og styreleder Svein Aaser, holdt også tilbake informasjon da de møtte i kontrollkomiteens høring forrige gang.

I går la de ikke skjul på noe. Baksaas beklaget at han ikke var presis nok i den forrige høringen. Han holdt tilbake informasjon den gangen av frykt for å skade etterforskningen. Svein Aaser mente han var urettferdig behandlet. Han var opprørt over beskyldninger om at han har løyet. Men ingen av dem benyttet anledningen til å trekke i tvil kontrollkomiteens rett og plikt til å komme til bunns i saken.

Verken i går eller i den tidligere høringen har komiteens medlemmer tatt rollen som etterforskere eller dommere, som kritikerne påstår. Komitémedlemmenes jobb er å stille spørsmål for å få fram fakta slik at komiteen kan stille relevante spørsmål til statsråden. Hva visste næringsministeren egentlig og hvordan reagerte hun på det hun fikk vite? Dette har Stortinget krav på å få svar på.

De harde angrepene fra næringslivets høyreside mot Stortingets kontrollkomité er meget alvorlig. Det er, som Sps Per Olaf Lundteigen sa til meg, en historie om kapitalmakt mot folkemakt. Næringslivstoppenes angrep er derfor ikke bare en sak for komiteen. Komitéleder Kolberg er i stand til å forsvare komiteen på en god måte. Dette er et angrep på hele Stortinget. Stortingets presidentskap burde stå opp og forsvare de folkevalgte mot dette voldsomme angrepet på Stortingets arbeidsform og integritet.

Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor lite næringslivets toppledere forstår av politiske prosesser spesielt og av Stortinget spesielt. Forsøket på å presse kontrollkomiteen til å avlyse gårsdagens høring, var dømt til å mislykkes. «Gutteklubben Grei» framstår som en forsamling politiske amatører.

Det Stortinget og regjeringen kan kritiseres for er at ledelsen i bedrifter der staten har en stor eierandel, har fått for stort spillerom. Eieren har ikke brydd seg. Det er først når skandalene kommer for en dag, at statsråden reagerer. Et tilbakelent og slapt statlig eierskap har ført til at lista over skandaliserte statsselskaper er vond og svært lang. Jeg nevner i uprioritert rekkefølge: Kongsberg Gruppen, Hydro, Statoil, Yara, DNB, Telenor. Det er trist og måtte konstatere at de statlige industrilokomotivene har sporet av på veien. Det kunne ha gått annerledes om største eier – staten – hadde fulgt bedre med i timen. Nå har man kanskje lært.