Radikalisering og ekstremisme truer demokratiet i Europa

Radikaliseringen skjer på flere fronter. I Frankrike har det høyreekstreme partiet Nasjonal Front vokst seg formidable under Marine Le Pen sin ledelse. Hun kan faktisk vinne det franske presidentvalget i 2017 hvis partiet fortsetter fremgangen slik det gjør nå. Vinner Marine Le Pen presidentvalget, vil hun og hennes parti bli forbildet og den førende kraft for høyreradikale og høyreekstreme krefter i hele Europa.

Også i andre europeiske land har høyreradikale og høyreekstreme partier vunnet fram og utnyttet den dype sosiale misnøyen mot det politiske establishment og politiske og økonomiske eliter. Ikke minst skremmer de høyreradikale og ekstreme med at islam truer Europa, en trussel som de radikale og militante islamistene på sin side gjør sitt for å forsterke. Slik sett fungerer de høyreekstreme og militante islamistene parasittisk på hverandre og fremmer hverandres hatagendaer gjennom polariserende fiendebilder.

Samtidig pågår det en krig i Europa med allerede tusenvis av drepte ukrainere og med et Russland som militært samarbeider med de russisktalende separatistene i Øst-Ukraina. Den russisk anti-Putin opposisjonelle, liberale og tidligere sjakkmester Garry Kasparov, advarer Vesten mot at Putin er en gal mann, ikke minst nylig i forbindelse med Russlands militære øvelse i Nordvest-Russland ikke langt unna den norske grensa i Finnmark. Har Kasparov rett eller er Putin en velberegnende og dristig politisk ”sjakkspiller” som utnytter Vestens svakheter?

Den russiske øvelsen i nærområdet til norskegrensa med 38000 tusen soldater, skjer samtidig som Norge og Nato holder en militærøvelse nettopp i Finnmark. Den russiske øvelsen var kanskje planlagt i lang tid, men den kommer uansett beleilig som en symbolsk styrkedemonstrasjon og som et svar på hva som oppleves som antirussisk aggressivitet fra Vesten. Nylig advarte for øvrig en russisk ambassadør Danmark med atomangrep hvis danskene åpnet opp for utplassering av NATOs rakettskjold som Russland under Putin ser på som en direkte provokasjon mot Russland. I et leserinnlegg i den danske avisen Jyllandsposten skrev ambassadør Mikhail Vanin at hvis Danmark sluttet seg til det amerikanskstyrte missilforsvaret, ville danske krigsskip kunne bli mål for russiske atomraketter.

Putin spiller på sterke antivestlige følelser i den russiske befolkningen kombinert med tradisjonell storrussisk nasjonalisme og sjåvinisme. Det sies at Putin angret på at Sovjetunionen ble oppløst og at hans høyeste ønske er å gjenopprette en russisk kontroll over hva det tidligere Sovjetunionens omfattet av grenser, makt og interessesfære. Det betyr i klartekst at Putin sannsynligvis for eksempel ønsker at de baltiske NATO-landene igjen skal bli lydriker under russisk kontroll.

Har Putin imperialistiske og stormannsgale ambisjoner eller er disse historiene om Putin og hans angivelige maktbegjær, uttrykk for en russofobi fyrt opp av vestlig og amerikansk propaganda for igjen gjøre Russland til hovedfienden slik Sovjetunionen var under den kalde krigen? Kanskje sannheten befinner seg et sted midt imellom og vi skal være klar over at propagandakrigen foregår også i Vesten. NATOs utvidelse østover i Europa, har ført til at de styrende i Kreml og det russiske maktappratet har følt at de er blitt innsirklet av NATO som har økt sin innflytelse i den tradisjonelt russiske makt- og interessesfæren. Putins popularitet hos russiske velgere skyldes ikke minst at han står opp mot Vesten, mot EU og Nato, som nok fra russisk hold oppfattes som arrogant og nedlatende overfor nettopp Russland.

I Vest-Ukraina er det sterke antirussiske følelser i deler av befolkningen. Representanter fra høyreekstreme partier marsjerer uten blygsel i gatene med applauderende tilskuere og brøler antirussiske slagord om at russere skal dø. For de interesserte finnes det nok av dokumentasjon på nettet av filmsnutter fra slike ukrainske nazidemoer. Høyreekstreme har vunnet innpass i de styrende organer i Kiev og utgjør faktisk også en del av den ukrainske militære infrastrukturen og maktapparatet i form av den frivillige og åpenbart nynazistiske Azov-brigaden som kjemper i Øst-Ukraina mot de russisk-talende separatistene som på sin side militært støttes av Russland både med våpen, utstyr og personell.

Nynazister fra hele Europa har reist til Ukraina og sluttet seg til Azov-brigaden. Slik har konflikten i Øst-Ukraina blitt en anledning for europeiske og lokale ukrainske høyreekstreme til å militært trene seg opp og få erfaring. Kanskje er det den påståtte framtidige sivilisasjonskrigen mot islam og muslimene i Europa som de høyreekstreme ser som sitt neste hovedprosjekt. Flere av de høyreekstreme mener at en slik sivilisasjonskrig allerede pågår og er inne i sin innledende fase. Ekkoet fra en viss massemorder fra Oslo Vest sitt manifest er tydelig.

De høyreekstremes innflytelse på den farlige situasjonen i Ukraina-konflikten, heller utvilsomt bensin på bålet til en ytterligere forverring med fare for storkrig og regionalisering av konflikten. Putins argumentasjon for den russiske militære aggresjonen har nettopp vært at regjeringen i Kiev og deler av maktapparatatet har fått innflytelse fra høyreekstreme. Og så lenge Vesten, USA og EU, tilsynelatende tar alt for lett på dette, har Putin absolutt et argument hos sine egne og det russiske folk om å bekjempe "fascistene" i Kiev.

Trusselen mot de europeiske samfunnene og Norge fra radikale islamister, har dessuten økt skal vi tro politiets sikkerhetstjeneste (PST). Fra hele Europa samlet har et par tusen europeiske islamister eller såkalte "fremmedkrigere", dratt til Syria for å slutte seg til fortrinnsvis ISIS og Den islamske staten. I et foredrag i Oslo Militære Samfund, la sjefen for PST, Benedicte Bjørnland, frem den siste trusselvurderingen for Norge. Iføge Bjørnland har ca 70 personer reist fra Norge for å slutte seg til "krigslignende aksjoner, spesielt i Syria." (Salvesen, G./Sætran, F. "PST-sjef: - Mørketall skjuler norske Syria-krigere" Aftenpostens nettutgave 23.03.2015). Av disse er omtrent 15 drept og 25 er kommet tilbake til det norske samfunnet.

Det virkelig skremmende scenarioet for Europa er en ytterligere eskalering og forverring av Ukraina-konflikten med et stadig mer aggressivt og anti-vestlig Russland, i tillegg til at de europeiske militante islamistene vender hjem fra Syria for å fortsette sin ”kamp” i de europeiske samfunnene for utbredelsen av Kalifatet og for å bekjempe ”de vantro” og med en vekst av høyreekstreme partier og økende oppslutning om disse. Ved siden av den pågående Ukraina-konflikten kan terror fra både radikale islamister og høyreekstreme i verste fall bli en form for normalitet og ikke unntaksvise tilfeller.