Påstander ble presentert som fakta

Nylig publiserte Dagsavisen et intervju med Live Glesne Kjølstad, der hun kommer med den svært alvorlige påstanden om at en asylsøker skal ha blitt torturert etter uttransport til Iran. Påstanden er nettopp det, en påstand.

Les intervjuet: Live er pizzaens svar på Gunnar Stålsett

Men påstander bør ikke presenteres som fakta på redaksjonell plass, på en måte som gir inntrykk av at redaksjonen går god for sannhetsgehalten.

Å gi beskyttelse til de som trenger det, det er det viktigste vi i UNE gjør. Det er ikke bare en talemåte.

I det ligger det også et ansvar for å undersøke, så langt det lar seg gjøre, påstander om at vi har sendt noen tilbake til forfølgelse.

Det har vi også gjort i den enkeltsaken Kjølstad omtaler i intervjuet.

Vi ser ingen sammenheng mellom asylsaken hans i Norge og de overgrepene han sier han ble utsatt for. Det er vår klare konklusjon etter en grundig gjennomgang av alle nye og gamle opplysninger i saken.

Detaljene i saken og hva konklusjonen bygger på, det er beskrevet i UNEs avgjørelse, som vi ikke kan gi detaljer fra fordi den er omfattet av taushetsplikt.

Hadde konklusjonen vært en annen, ville vi innrømme det, både i vedtaket og offentlig. For hvis vi feiler i det viktigste vi er satt til å gjøre, ligger det også et ansvar for å kommunisere det. Det gjorde vi i 2018 da vi konkluderte at en asylsøker hadde blitt returnert til Rwanda selv om han hadde behov for beskyttelse.

Andre ganger kan konklusjonen bli at vi rett og slett ikke vet hva som har skjedd. Da kan det hende vi lar kritikk stå uimotsagt, fordi andre velger å mene noe sikkert om påståtte hendelser UNE ikke kan konkludere om.

Vi som jobber i UNE tar samfunnsoppdraget vårt på stort alvor. Derfor vil vi at pressen skal dekke feltet vårt, skrive om enkeltsaker og kikke oss i kortene. Men redaksjonen bør da be de det gjelder om å få innsyn i sakene deres, slik at de kan omtale fakta som fakta og påstander som påstander.