Live er pizzaens svar på Gunnar Stålsett

Hvem? Live Glesne Kjølstad (44)

Hva? Manusforfatter og regissør, men også eier av pizzarestauranten Louis Pizza på Adamstuen.

Hvorfor? Skal i retten i januar, for å ha gitt jobb til en pizzakokk uten oppholdstillatelse.

Louis Pizza! Hvordan ble den til?

– Min gode venn Sorab er fra Iran. Han hadde lyst til å skape en arbeidsplass for seg og familien. Så da han spurte meg om jeg kunne tenke meg å starte pizzasjappe sammen med han, syntes jeg det var en veldig god idé.

Hvor begynner man da?

– Jeg kunne ikke noe om pizza eller å drive butikk, men Sorab hadde masse erfaring og tok etablererprøven.

Men han var ulovlig i Norge?

– Nei, jeg trodde han hadde opphold og arbeidstillatelse. Han var jo i jobb, og har aldri oppført seg som om han levde i skjul. Vi var jo i avisa og alt. Han har nok selv også trodd at han hadde opphold. Så det falt meg ikke inn.

Men så ble han kasta ut av landet?

– Ja. Han ble henta i restauranten, midt i åpningstida, foran kunder og alt. Det var et sjokk. Han var et par dager på Trandum, og så ble han sendt til Iran.

Hva skjedde der?

– Han ble fengsla og torturert. Vi fikk bilder av han, med merker av piskeslag over hele ryggen. Det lagde VG sak på. Så ble han midlertidig løslatt mot garanti, som er en slags kausjon. Da var han sterkt skada. Men da han ble kalt inn til fengselet igjen, uten at han fikk vite hva han var tiltalt for, da bestemte han seg for å flykte igjen.

Og hvor er han nå, da?

– I skjul i Tyrkia. Det er ikke trygt der, og det er lange køer av flyktninger. Han har vært i kontakt med FNs flyktningehjep der. Men de har ikke tid. De har satt opp en samtale med han i 2021. Så vi vet ikke hva som skjer videre. Det eneste vi vet er at Utlendingsnemnda har avslått vårt siste forsøk på å få omgjort vedtaket.

Sjøl om han blir torturert?

– Ja, valget hans er å saksøke, men det veit jeg ikke om han orker. Det koster penger, og han er jo på flukt. Vi vet ikke hva som skal skje.

Det du veit er at du må møte i retten?

– Ja. De har stevnet AS-et som driver pizzasjappa. Men det er kjempeviktig for oss å holde den i drift. Dessuten vil jeg ikke vedta boten. Sorab burde jo ikke vært sendt ut av landet, for han ble faktisk sendt til fengsel og tortur. Jeg mener det utvisningsvedtaket burde vært omgjort. Det opplevdes veldig urettferdig.

Hva gjør du da?

– Arne Viste, han ansatte asylsøkere bevisst for å prøve rettssystemet. Jeg gjorde jo ikke det. Men når det først er blitt sånn, så vil jeg prøve jeg også.

Føler du et skjebnefellesskap med Viste og Gunnar Stålsett?

– Ja, på en måte. Men jeg snubla jo litt mer inn i dette.

Hva skjer med pizzarestauranten nå?

– Den går heldigvis bra. Vi har fått inn en ny pizzakokk, og Ameneh, som har både opphold og arbeidstillatelse, jobber. Kundene er lojale, de er engasjert og bekymra for Sorab. Dessuten synes de heldigvis at pizzaene er veldig gode.

Vi har noen faste spørsmål også. Men først: Ananas på pizzaen. Ja eller nei?

– Jeg er ganske sikker på at du ikke finner ananas på en eneste av pizzaene våre. Men jeg personlig kan vel spise det. Jeg velger det ikke, da.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Øst for Eden. Men det kan være fordi jeg var veldig forelska i James Dean.

Det henger ikke på greip!

– Da jeg var 14, så hadde jeg veldig lyst til å reise i tid, for å møte han. Litt koko, men sånn er man jo, når man er 14.

Er det noe du angrer på?

– Ja, jeg fikk tilbud om å spille Solveig i en Peer Gynt-oppsetning da jeg var 18. Men jeg turte ikke, og sa nei. Det angrer jeg på. Tenk, der kunne skuespillerkarriera starta!

Hva med ... at du ikke sjekka om Sorab hadde oppholdstillatelse?

– Nei, jeg kan ikke si jeg angrer på det. Hadde jeg sjekka, og funnet ut at han ikke hadde opphold, da hadde vi vel ikke starta Louis pizza, og arbeidsplassen til søsteren hans. Så nei, jeg angrer ikke.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Akkurat nå, Gunnar Stålsett. Vi kunne prata litt sak, og så kunne jeg gitt han en klem. Jeg tror ikke det hadde blitt noen pinlige stillheter akkurat.

Saken ble først omtalt i Vårt Oslo