Overgangsritens ånd

Neste gang du hører en russelåt som handler om horer og puling, så slå av radioen og hold kjeft. Det er ikke din sak.

Forby russetoget. Sensurér russelåtene. Begrens fylla. Hvert eneste år kommer det nye politikere, skolesjefer eller «bekymrede» skal vise «ansvar». Man skulle tro de hadde et personlig problem. Tekstene i russemusikken er for seksuell. Den omtaler til og med kvinner som objekter. Huff. Dette viser lite annet enn voksne menneskers manglende raushet og åpenbare misunnelse over andres glede.

Ungdommen er korttenkt, brautende, udannet og intens. I lag med skandinavisk drikkekultur blir festen derfor raskt usmakelig. Men nettopp voldsomheten og intensiteten er noe av selve ideen og poenget. Det er kjernen i overgangsritens ånd. I en ubrutt linje fra Dionysos-festene og blotene feirer russen seg selv og livet, med symboler, ritualer, drakter, alkohol og sex.

Man kan like det eller
ikke, men den ikke
alltid elegante flatfylla
har tusenårlange
tradisjoner. Den har
overlevd både kristning,
kriger og moralistiske
bølger. Adferden har dype norske røtter, til hedensk tid da alkohol og rituell sex hadde en selvsagt plass.

Men moralismen har også lange tradisjoner. Parallellen mellom kristen fordømmelse av den seksuelle Frøy-dyrkingen og dagens bekymring over ungdommens utskeielser er opplagt. Moralisten finner alltid et sted å rette sin finger, og ungdommens frilynte seksualitet og råskap er et angstfylt område, særlig for de som ikke forstår seg på den.

Den norrøne kulturen er forsøkt dempet. Først gjennom kristne, og senere sosialdemokratiske impulser. Foreløpig uten særlig hell. For på bakkeplan, under de bekymrede myndigheter, står folket og aksepterer ungdommens årlige ritual. Vår seige arv gjør at vi tolererer russens berserkergang. Og det gjør vi klokt i.

Bekymring og formynderi omsvermer russen. Fra bitre voksne som har problemer med å unne de unge sin frihet. Unge er de, men de er også myndige mennesker med førerkort og stemmerett. Ungdommen må få feire i sitt eget univers. Synd, moral, restriksjoner og regler gjør ingen ære på en av livets viktigste faser. Neste gang du hører en russelåt som handler om horer og puling, så slå av radioen og hold kjeft. Det er ikke din sak.