Lett å forstå situasjonen på Stovner vgs.

I et intervju med konstituert kunnskapsminister Henrik Asheim, spør journalisten om ikke voldsepisodene ved Stovner skole kan ha sin forklaring i blant annet karakterbasert skoleopptak – også kalt fritt skolevalg – og stykkprisfinansiering, noe som har ført til opphoping av svake og ressurskrevende elever i A- og B-skoler.

Denne forklaringen avviser Asheim: «… å si at fritt skolevalg fører til angrep med strømpistol og øks blir en for enkel forklaring.»

Dette er avfeie viktige problemstillinger på en overfladisk måte. Elevers adferd skjer ikke i et vakuum, den skjer i et sosialt rom. På en videregående skole skapes dette sosiale rommet i høy grad av elevene. Samler man i en klasse skolesvake elever, som har minimal interesse for skolearbeid, og hvor noen hevder seg sosialt ved å være «bøllete», så krever det ikke mye sosial innsikt for å forstå at dette er en sosial situasjon som kan skape konflikter. Er det i tillegg voldsbruk i deler av miljøet utenfor skolen så kan dette lett bli trukket inn i skolen.

Har man i tillegg et finansieringssystem, hvor det ikke tas hensyn til at en del skoler mottar elever som krever spesiell oppfølging om de skal lykkes, så blir det vanskelig treffe tiltak for å motvirke et negativt skolemiljø.

Asheim mener at å trekke inn fritt skolevalg, vil være en avsporing og gjøre dette til et spørsmål om ideologi. I denne beskrivelse, hvor sortering av elever og skjev ressurstildeling i forhold til behov er forklaringsfaktorene, er ikke ideologi trukket inn. Beskrivelsen er basert på høyst vanlig «sunn fornuft»-betraktninger om sosial adferd og økonomi. Det vil derfor være interessant om kunnskapsministeren kan påvise hva som er feil i denne fremstillingen – eller om han eventuelt har andre forklaringer.