Kristelig Folkepartis Ungdom har hatt landsmøte i helgen. Der har de vedtatt et ja til bruk av det heldekkende ansiktsplagget nikab i undervisningssammenheng. KrFU vil tillate at lærere kan dekke til hele ansiktet, bortsett fra en liten stripe ved øynene, når de underviser barn og ungdom.
Det er allerede forbud mot slike plagg i undervisningssammenheng. Den omkampen KrFU inviterer til nå, kunne de ha spart oss for. Det er flere grunner til det.
For det første har nikab svært lite med religionsfrihet å gjøre. Å påstå det, er indirekte å gi de mest radikale og konservative kreftene innen islam et gratispoeng. Det er reformkreftene og de som vil åpne opp, liberalisere og modernisere religionen som trenger støtte fra storsamfunnet.
For det andre gjør et ansikt som er helt dekket til, kommunikasjonen mellom elev og lærer vanskelig. Å ikke kunne se annet enn øynene på den som underviser, svekker formidlingen av kunnskap og forståelse. Det er dårlig skolepolitikk.
For det tredje er dagens lovgivning et godt kompromiss, der vi ikke har et totalforbud mot nikab og burka, men der det ikke er tillatt i visse sammenhenger, som for eksempel i undervisning. Det er en god balanse mellom hensynet til individuell valgfrihet og storsamfunnets normer. Ved å starte en ny diskusjon om dette, risikerer KrFU å åpne saken igjen, med den konsekvens at vi kan få en innstramming og et totalforbud. Det vi trenger, er smarte strategier for å begrense bruken av denne typen plagg i Norge så mye som mulig, uten å ty til tvang, forbud og straff.
Og for det fjerde er klesplagg et marginalt problem for integreringen i Norge. Å stadig diskutere et fenomen som gjelder noen ytterst få kvinner, i stedet for å ta tak i mer grunnleggende og serøse utfordringer, fordummer debatten og fungerer som en avsporing.