Regjeringen har innført en norm for hvor mange lærere det skal være i skolen. Opplæringslovutvalget anbefaler nå å droppe normen, men kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) sier nei. Lærernormen var en budsjettseier for KrF og ble vedtatt før jul i 2017. Høyre var egentlig imot.
Lærernormen innebærer at det skal være minst en lærer per 15 elever i barneskolen og en lærer per 20 elever på femte til tiende klassetrinn.
Det regjeringsoppnevnte utvalget mener at lærernormen binder opp betydelige midler i en ordning som er lite fleksibel for kommunene.
Her tas det lite hensyn til at elever har ulike behov, og det er risiko for at det settes inn for få lærere i de spesielle tilfellene hvor det lokalt er behov for styrket innsats.
Vi støtter den ideelle intensjonen bak en lærernorm. Men vi står på det vi tidligere har skrevet om at det er mer virkningsfullt å øke tettheten av antallet voksne med ulik fagbakgrunn i skolen.
Vi trenger ikke bare lærere, men også helsesøstre, miljøarbeidere eller andre med psykososial kompetanse. Vi trengte en voksentetthetsreform mer enn vi trengte en lærernorm.
Regjeringen skal ha honnør for å satse på økt kvalitet i lærerstanden, blant annet gjennom gode muligheter for etterutdanning. Dette vil på sikt gi oss en bedre skole.
Les også: Regjeringsutvalg vil droppe lærernormen. Fikk kjapt svar fra skoleministeren
Men flere av tiltakene virker negativt her og nå. Regjeringen har skjerpet kompetansekravene for lærere og dessverre gjort dette med tilbakevirkende kraft. Dermed blir mange gode lærere med lang praksis i realiteten «avskiltet». Dette kommer på toppen av en allerede stor lærermangel. Statistisk sentralbyrå anslår at Norge vil mangle 5.800 kvalifiserte lærere om tjue år.
En stivbeint lærernorm fører til at alle elever og skoler skjæres over en kam. Det gis lite rom for lokal tilpasning.
Samtidig svekkes det lokale selvstyret. Normen innebærer nemlig at kommunene mister en del av friheten til selv å prioritere lærerressurser ut fra lokale behov. Noen steder må eksempelvis eldreomsorgen lide fordi staten har bestemt hvor mange lærere det skal være i skolen. Dette kommer på toppen av flere andre ordninger hvor staten bestemmer minstenivået på kommunal innsats. Normen for antall ansatte i barnehagene er et slikt eksempel.
Det kan innvendes at det er for tidlig å ta omkamp om en lærernorm som bare har virket i et drøyt år. Problemet er bare at det kom nok av innvendinger i forkant, som vi nå på nytt har fått godt dokumentert. Lærernormen ble innført på sviktende grunnlag, og som resultat av en politisk hestehandel.