Lærernormen kan oppheves, foreslår regjeringsoppnevnt utvalg

Det bør ikke være noe tak på hvor mange elever det skal være per lærer i grunnskolen, mener det regjeringsoppnevnte Opplæringslovutvalget.

Av Oda Ertesvåg

Utvalgets 800 sider lange utredning om Opplæringsloven ble overlevert kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) fredag formiddag.

I utredningen står det at utvalget foreslår at lærernormen fjernes. Lærernormen som ble vedtatt i november 2017, krever at det er minst én lærer per 15 elever på 1–4. trinn og én lærer per 20 elever på 5.–7 trinn og på ungdomstrinnet. Normen var en budsjettseier for KrF og ble innført høsten 2018.

Utvalget mener at normen binder opp betydelige midler i en ordning som er lite fleksibel for kommunene, at innretningen tar lite hensyn til at elever har ulike behov, og at den medfører risiko for at det settes inn færre lærere enn dersom kommunen selv hadde vurdert hva som er forsvarlig i hver enkelt tilfelle.

– Uaktuelt

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) sier imidlertid allerede nå nei til omkamp.

– Jeg har forståelse for utvalgets prinsipielle begrunnelse, men det er ikke aktuelt å åpne for noen omkamp om lærernormen nå, sier Sanner til NTB.

Han mener det er viktig at skolesektoren får ro etter at normen.

Sanner sier at han vil avvente en evaluering av normen i 2022 før lærernormen eventuelt vil bli vurdert på nytt.

Vil fjerne krav om elevråd

I sitt forslag til ny opplæringslov foreslår utvalget videre å erstatte reglene om elevråd med en generell bestemmelse om skoledemokrati. De stiller spørsmål ved om lovfesting av demokratiske ordninger som elevråd, kan fungere som en «hvilepute», og hevder at skoler ved å opprette elevråd kan tro at kravene til et velfungerende skoledemokrati er oppfylt, uten at de er det.

Utvalget foreslår i stedet mer generelle regler med egne bestemmelser om vektlegging av elevens beste, elevmedvirkning, foreldresamarbeid og skoledemokrati.

I utredningen foreslår også utvalget blant annet nye regler som skal gi lærerne tid til å være lærere, og at barn som ikke har fullført grunnskolen, skal ha rett til ett ekstra år med grunnskoleopplæring ved en videregående skole.

Utvalget forslår dessuten at ansatte i skolen skal kunne gripe inn med milde fysiske tiltak overfor elever hvis det er nødvendig for å opprettholde orden eller avverge skade.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Omfattende arbeid

Det regjeringsoppnevnte opplæringslovutvalget, som er ledet av Jon Christian Fløysvik Nordrum, har jobbet med utredningen siden høsten 2017.

Utvalget har vært sammensatt av jurister, pedagoger og statsvitere, og det har vært opptatt av å lytte til barn og unge.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner sier at målet med arbeidet har vært å få en fremtidsrettet opplæringslov med et klart og godt språk som blir forstått.

– Vår oppgave blir nå å se alle forslagene i sammenheng med de endringene som er gjennomført, og de områdene vi nå jobber med. Det er ingen liten oppgave, men det blir et viktig arbeid for å sikre at alle elever får en så god skole og undervisning som mulig, sier Sanner.

Store utredninger

Utredningen er en av flere store prosesser i kunnskapssektoren de siste årene, som utredningen til Stoltenberg-utvalget, Nordahl-utvalget og Lied-utvalget. Den siste kommer i neste uke.

Opplæringslovsutvalgets utredning vil bli sendt på høring i januar 2020. Regjeringen tar sikte på å sende ut et helhetlig høringsnotat med regjeringens forslag til ny opplæringslov våren 2021.