Kjølls PR-sprell

Debatten har rast etter at Berit Kjøll ble landets nye idrettspresident for halvannen uke siden. Det er gode grunner til at ervervelsen av vervet er omstridt.

Årets idrettsting på Lillehammer skulle stake ut en ny kurs for idretten, og særlig for toppen av idretten. Kontorene på Ullevål stadion har vært hjemsøkt av en rekke skandaler knyttet til reiseregninger og kjøp av PR-konsulenttjenester. Den avgåtte president Tom Tvedts regime var ikke godt. Det var tid for endring og kulturrevolusjon på topp.

Det store spørsmålet er om Kjøll reelt bringer det til idretten. Hun har kommet veldig dårlig ut av startblokkene. Hun har vært vag på hva hun har gått til valg på. Men mer kontroversielt har avsløringene av spillet i kulissene og prosessen bak valget av henne vært.

Bak Kjøll står det mektige Håndballforbundet med president Kåre Geir Lio i suveren spiss. De fremmet hennes kandidatur etter at hun ble avvist som kandidat av valgkomiteen. De har også plukket opp en regning på over 100.000 kroner for tjenester fra PR-byrået Zynk. I tillegg har en rekke andre innflytelsesrike folk i næringslivet bistått med råd og kompetanse. Røkke-talsmann Rolf Nereng, PR-legende Hans Geelmuyden, tidligere Tine-sjef Kathrine Mo, OBOS-topp Daniel Kjørberg Siraj og BI-professor og næringslivsstrateg Torger Reve. Vennetjenester med en svært høy verdi. Hun har erstattet et regime som falt på grunn av sine virkemidler, med den samme typen virkemidler. Hadde Kjølls PR-sprell vært kjent før valget, hadde hun mest sannsynlig ikke blitt ny idrettspresident.

Det er også svært problematisk at Den internasjonale olympiske komiteens sterke kvinne i Norge, Kristin Kloster Aasen, aktivt har støttet Kjøll. IOC har ingen rolle å spille i det norske idrettsdemokratiet.

Kjøll kan kanskje bli en god, samlende leder for idretten. Hun har åpenbart bred ledererfaring og organisasjonskunnskap i tillegg til humør og entusiasme. Men valget av strategi for å bekle ledertrøya, har vært svært uklok.