Feigt om Moria

Regjeringen kom til slutt på banen med et forslag til politikk for å redde ut noen barn fra Moria-leiren på den greske øya Lesvos. Det er bedre enn ingenting, men heller ikke særlig mer.

Flyktningbarna har splittet regjeringen. Venstre og KrF ønsker å hjelpe dem ut, men Høyre vil ikke uten at Norge er del av en bredere europeisk aksjon. Derfor forutsettes det i forslaget fra regjeringen at 8–10 andre land går i bresjen.

Først da skal Norge være anstendig og gjøre sitt for fattige, redde barn i en leir i Europa.

Går det som Høyre åpenbart håper, og ingen tar initiativ og verdens rikeste land blir stående og se på hverandre som i en rundkjøring, blir det heller ingenting av denne politikken.

Justisminister Monica Mæland (H) står nå og venter på at andre land skal ta ett steg fram og «realiserer sine uttak», slik hun kjølig uttrykker det.

Hvis ikke, vil hun stå stille og la barna være igjen i leiren bygd for 3000 mennesker, men som huser 20.000.

Det er feigt, og det er uansvarlig, og det er usolidarisk. Mot barna, men ikke minst mot grekerne som har tryglet sine naboer om hjelp. Greske myndigheter har bedt Norge ta imot 150 enslige barn.

Regjeringen har ikke sagt hvor mange de eventuelt vil ta imot, altså hvis noen andre land gjør sitt først, eller når.

Likevel kaller den skadeskutte KrF-lederen Kjell Ingolf Ropstad løsningen for «en viktig seier for KrF i regjering». Man har få gjennomslag og seiere å juble for, når man jubler for luftslottet Moria.

Ingenting er bedre enn hvis Erna Solbergs regjering til slutt tar ansvar og bidrar til å avlaste Hellas. Men det vil være et tomt uttrykk for nestekjærlighet når landets største parti må presses og sleper beina etter seg over på den rette siden av historien.