En tragisk utvikling

Uten en fredsprosess på rett kjøl vil de sivile fortsatt være taperne i verdens yngste nasjon.

Det skulle vært utelukkende en gledens dag når Sør-Sudan førstkommende tirsdag markerer åtte år som selvstendig nasjon. I stedet står nesten sju millioner mennesker i fare for å bli rammet av matkrise. Befolkningen har vært der før. For bare to år siden var det hungersnød i deler av landet.

Den katastrofale situasjonen er dessverre i stor grad en menneskeskapt tragedie. Sivilbefolkningen i den unge nasjonen lider under at deres krigende ledere har satt egen makt og kontroll foran folkets ve og vel. Flere år med brutal konflikt har sendt millioner av mennesker på flukt og gjort dem enda mer sårbare.

Det var jubel og gryende optimisme da Sør-Sudan etter flere tiårs frigjøringskamp ble en selvstendig stat 9. juli 2011. Samtidig var det svært stor usikkerhet rundt hvordan landet ville klare seg. Ikke bare var landet lutfattig – det var i tillegg stridigheter mellom de sørsudanske frigjøringslederne som nå hadde fått makten. Det tok ikke lang tid før det brøt ut borgerkrig. Den pågående volden har hemmet utviklingen i det som kunne blitt en ny start for Sør-Sudan.

I fjor ble det tent et forsiktig håp, etter at en fredsavtale ble signert mellom Sør-Sudans president Salva Kiir og opprørslederen Riek Machar, som var visepresident i starten. Avtalen innebar blant annet maktdeling mellom partene og en felles hær. Dessverre har man ennå ikke sett resultater, og fristen for å få på plass en overgangsregjering ble i mai utsatt i seks måneder. Tilliten mellom partene er på bunn.

Noe av det positive med fredsavtalen var at nabolandene var sterkt involvert i forarbeidet, og dermed har et eierskap til prosessen. Men det regionale engasjementet er svekket av at nabolandet Sudan, som har hatt en sentral rolle i fredsprosessen, har hatt en usikker situasjon etter at Omar al-Bashir ble kastet. Norge har, som medlem av den såkalte troikaen med USA og Storbritannia, hatt et spesielt engasjement i fredsarbeidet i Sør-Sudan. Det er ikke lett å se noen løsning, men presset på partene må fortsette både fra troikaen og nabolandene. De neste månedene vil bli en avgjørende test. Uten en fredsprosess på rett kjøl vil de sivile fortsatt være taperne i verdens yngste nasjon.