Etter å ha tenkt seg om i flere uker om hvor iskanten skal gå, har Ap bestemt seg for å støtte regjeringens forslag.
Vi hadde håpet på et mer radikalt vedtak i Aps stortingsgruppe, men vi fryktet for at partiet ville slutte seg til statsminister Erna Solbergs bleke kompromiss.
Kompromisset er en liten seier for Venstre, som truet med krise hvis ikke grensen ble flyttet sørover. Men det er langt unna det Venstre hadde sett for seg.
Les mer: Regjeringspartiene og Frp enige om iskantgrense på 15 prosent
Miljøfaglige instanser som Miljøtilsynet, Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet har argumentert sterkt for at iskanten i Barentshavet må flyttes til der det i snitt er is 0,5 prosent av dagene i april.
I dag går iskantsonen der det er 30 prosent sjanse for is. Rådet fra de miljøfaglige ekspertene ble i Stortinget støttet av miljøpartiene SV, MDG, Venstre og KrF.
Iskanten er i praksis grensen for oljeleting i nord. Oljelobbyen har derfor kjempet hardt for å få iskanten så langt mot nord som mulig. 15 prosent må sies å være en stor seier for lobbyen. De konsesjoner som allerede er gitt oljeselskapene, rammes ikke når grensen går såpass langt mot nord.
Det hadde gitt Ap en god og etterlengtet miljø- og klimaprofil hvis partiet hadde fulgt de miljøfaglige rådene og gått inn for 0,5 prosent. Det hadde blant annet vært en oppmuntring til partiets ungdom som vil ha en tydeligere og mer klimabevisst politikk. I stedet velger partiledelsen å dilte etter Høyre og oljelobbyen.
Ap sminker vedtaket ved å hekte på noen klimavennlige setninger om at partiet ønsker et sterkere vern lenger sør. Hvis det skal letes etter olje i områder mellom 0,5 prosent og 15 prosent isfrekvens, vil Ap at det hver gang skal vedtas av Stortinget. Det minner om partiets kompromiss foran stortingsvalget om oljeboring i Lofoten.
Det var så uklart at velgerne ikke forsto hva partiet mente. Ap får håpe at iskanten ikke blir tema i neste års valgkamp. Med dette vedtaket har Ap skaffet seg en tapersak.