Koranbrenning på svensk jord vekker igjen harme. En mann i 30-årene, som er irakisk statsborger, brant Koranen utenfor en moské i Stockholm onsdag denne uka. Reaksjonene har kommet fra Tyrkia, men også i Irak: Torsdag ettermiddag stormet et titalls demonstranter den svenske ambassaden i Bagdad.
Onsdagens koranbrenning i Sverige var den første etter at den høyreradikale politikeren Rasmus Paludan satte fyr på koranen utenfor Tyrkias ambassade i Stockholm i januar. Hendelsen vakte da sterke reaksjoner hos president Recep Tayyip Erdoğan, som slo fast at Tyrkia ikke vil godkjenne svensk Nato-medlemskap så lenge Sverige, blant annet, tillater koranbrenning.
[ Koranbrenning utenfor moské i Stockholm ]
Svensk politi har senere avslått flere søknader om å brenne Koranen, men for to uker siden kom en domstol i Stockholm fram til at politiets forbud mot koranbrenning var i strid med loven. Demonstrasjonen denne uka skjedde dermed igjen med politiets tillatelse.
I tillegg til å brenne flere sider av boken, valgte mannen å legge skiver av bacon inn i Koranen, og tørket skoene sine med den.
Religiøse provokasjoner som denne har vern, men ingen rettferdighet
Dette en forkastelig og kunnskapsløs måte å uttrykke sine meninger på. Det er fullt forståelig at dette kan oppleves krenkende for troende muslimer, og vi tar derfor sterk avstand fra denne type aksjonsformer.
I Norge, som i Sverige og ellers i Skandinavia, blir brenning av flagg eller religiøse skrifter likevel regnet som ytringer som har sterkt vern i det grunnlovsfestede prinsippet om ytringsfrihet.
Det er derfor riktig av svensk politi å igjen tillate denne handlingen, selv om det er en banal ytringsform. Religiøse provokasjoner som denne har vern, men ingen rettferdighet. Bare aggressoren Putin vinner på dette misbruket av ytringsfriheten.
[ Dagsavisen mener: En desperat leder er en farlig leder ]
Tidspunktet for koranbrenninga er dessuten svært uheldig. Allerede neste torsdag skal representanter fra Sverige, Finland og Tyrkia møtes i Natos hovedkvarter i Brussel for å diskutere svensk medlemskap.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har vært tydelig på at han ønsker Sverige inn i forsvarsalliansen denne sommeren. Nato-toppmøtet i Vilnius 11. og 12. juli nærmer seg med stormskritt, og ambisjonen har lenge vært å få Sverige som Nato-medlem før eller under dette møtet.
Som om ikke det er nok: Torsdag meldte nyhetsbyrået Associated Press at Ungarns statsminister Viktor Orban nå ønsker å utsette avstemningen om svensk Nato-medlemskap. Dette til tross for at landet tidligere har lovet å godkjenne Sverige i alliansen.
Dette skaper ytterligere usikkerhet knyttet til Sveriges Nato-medlemskap. Jens Stoltenberg har en svært krevende oppgave foran seg.
[ Kjell Werner: Støre fester blikket på 2025 ]
[ Dagsavisen mener: Landet har mistet en dyktig kulturminister ]
