Nyheter

Oslo Ap-topp Eivor Evenrud: – For noen barn vil dette være direkte skadelig

Ap-politiker og barnehagelærer Eivor Evenrud mener en prematur ungdomsskolestart vil kunne ramme de yngste og mest sårbare elevene aller hardest. Hun får støtte fra faglig hold.

Hun mener Høyres ungdomsskolereform, som ble lansert tirsdag, handler om mer enn praktiske grep for å fremme læring og hindre frafall i videregående skole. Etter Evenruds mening har partiet mistet selve barneperspektivet av syne.

– Forslaget om fireårig ungdomsskole betyr at barn født sent på året vil være elleve år når de starter på ungdomsskolen der de møter en helt annen skolehverdag enn det de har vært vant til på barneskolen. Hva økt læringstrykk, flere prøver og et sterkere karater- og resultatpress vil gjøre med disse barna virker det som Høyre ikke har ofret en tanke, sier Eivor Evenrud til Dagsavisen.

– Drøyt og kunnskapsløst

Evenrud understreker at både skolestart for 6-åringene og overgangen fra barne- til ungdomstrinn handler om barnas modenhet og forutsetningen de har for å takle de utfordringene de møter på en god måte.

– Nå har vi nettopp hatt en evaluering av seksårsreformen som har vist at det blir «for mye for tidlig» for mange barn. Da synes jeg det er ganske drøyt og kunnskapsløst av Høyre å legge fram nok en reform som pusher alvoret nedover stadig yngre elever. De kaller det et forsøk, men dette er villet politikk, sier Eivor Evenrud.

– Jeg mener at forslaget om å framskynde ungdomsskolestarten ikke er en god ide.

—  Gro Marte Strand, NTNU-forsker.

Ap-politikeren fremholder at det også fra samfunnets side går et viktig skille ved 12 års alder. I Barneloven slås det fast at når du er fylt tolv år, skal det legges stor vekt på hva du mener. Da skal du få kunne si din mening før det tas avgjørelse om dine personlige forhold, for eksempel hvem av foreldrene du skal bo hos hvis de lever hver for seg.

Foreldrenes rett til omsorgsdager «for nødvendig tilsyn» når barnet er sykt, gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller tolv år.

– Barna Høyre vil sende på ungdomsskolen er ikke gamle nok til å ta vare på seg selv når de er syke, men de er modne nok til å takle karakterer, press og nye krav som møter dem på ungdomsskolen. Jeg mener dette er et forsøk med en stor gruppe barn i en sårbar alder.

– For de yngste og mest sårbare barna frykter jeg at dette kan være direkte skadelig, sier Eivor Evenrud til Dagsavisen.

Gro Marte Strand, førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning ved NTNU i Trondheim.

– Alder viktig

Gro Marte Strand er førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Hun har forsket på overgangen fra barne- til ungdomstrinnet, og har nettopp gitt ut bok om temaet. I tillegg leder hun arbeidet i forskergruppa «Overganger i Skole og Utdanning».

Strand mener Evenrud peker på et viktig aspekt ved Høyres ungdomsskolereform, og forteller at debatten har gått livlig på pauserommet etter at forslaget om å utvide ungdomsskolen til fire år ble lagt fram tirsdag denne uken.

Ifølge forskeren er noen av de viktigste kjennetegnene med overgangen fra barne- til ungdomstrinnet introduksjon av karakterer, økt læringstrykk, flere prøver og mer krevende undervisning. Fra skolen møter elevene også en forventning om at de jobber mer selvstendig og tar mer ansvar for lekser og skoleutstyr.

– Selv om de fleste elever takler denne overgangen bra, er det allerede i dag mange elever som synes det er krevende å starte på ungdomsskolen, sier Gro Marte Strand.

At ungdomsskolestarten skal fremskyndes med et helt år, synes hun ikke er et klokt grep:

– Jeg mener at forslaget om å framskynde ungdomsskolestarten ikke er en god idé.

– Forskning, blant annet fra USA, viser at alder er viktig for hvordan overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn oppfattes. Funnene i den amerikanske forskningen tyder på at både elever, foreldre og ansatte oppfatter overgangen som lettere når elevene er litt eldre – slik de er i norsk skole i dag, sier Gro Marte Strand til Dagsavisen.

Mangler veileder

I lys av den amerikanske studien mener hun det er grunn til å tro at overgangen til ungdomsskolen blir enda vanskeligere når elevene blir yngre.

– Mye tyder på at overgangen, slik den er i Norge dag, gir færre utfordringer enn om den hadde kommet tidligere i skoleløpet. Kanskje man skal tenke motsatt, nemlig å presse forventninger oppover i trinnene og ikke nedover til yngre elever, sier Strand.

Fra et faglig ståsted mener hun det hadde vært langt mer fornuftig om Høyre hadde fremmet forslag for å bedre overgangsprosesser til den ungdomsskolen Norge allerede har.

– Her er det mange utfordringer å ta tak i, sier Strand.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hun forteller blant annet at norsk skole per i dag mangler en nasjonal veileder for en god overgang til ungdomsskolen, slik det allerede finnes for barnehagebarn som skal starte på skolen.

– Generelt opplever norske elever at lærerne på barneskolen ikke var forberedt på hva som faktisk ville møte elevene deres på ungdomsskolen. Ofte er det lite dialog mellom disse trinnene, forklarer førsteamanuensis Strand, som legger til:

– Dersom elevene i tillegg ikke føler tilhørighet i den nye klassen, så kan det påvirke deres faglige og emosjonelle utvikling negativt og overgangen til ungdomsskolen vil ikke oppleves som noe positivt, sier forsker og forfatter Gro Marte Strand på NTNU til Dagsavisen.

Som barnehagelærer er Eivor Evenrud godt kjent med hvor stor vekt man legger på å forberede barna til skolestart. Hun synes det er bedre å legge tilsvarende vekt på overgangen mellom barne- og ungdomstrinnet enn å flytte overgangen ett år ned.

– Ikke bare tror jeg det vil gjøre overgangen lettere, jeg tror også elevenes mulighet for å lykkes på ungdomsskolen og finne seg til rette både faglig og sosialt øker, sier hun.

Forebygger frafall

Et viktig argument for Høyres forslag om å utvide ungdomsskolen har vært å minske frafallet i videregående skole ved å gjøre elevene bedre forberedt.

Nå forteller NTNU-forskeren at erfaring viser at dårlige overgangsprosesser øker risikoen for tidlig frafall, og motsatt: Når elevene erfarer en god overgang er det i seg selv et viktig tiltak for å forebygge frafall.

– Det å heve kvaliteten på den overgangen vi allerede har i dagens struktur vil sannsynligvis være et langt viktigere tiltak for å sikre økt fullføring på videregående skole, enn å framskynde skolestarten for ungdomstrinnet, sier NTNU-forsker Gro Marte Strand.

Evenrud fremholder at Arbeiderpartiet selvsagt deler mange av Høyres bekymringer både for manglende trivsel, mestring og motivasjon, og ikke minst frafallet i videregående skole.

– Poenget er bare at dette ikke på noen måte er medisinen som skal til. Mens Høyre utvider ungdomstrinnet for å minske frafallet, foreslår Oslo Ap for eksempel å gjøre videregående skole til en «mulighetsmodell». I det ligger at alle elever skal kunne komme inn på alle skoler og ikke minst ha mulighet til å fullføre videregående opplæring også etter en femårsperiode, som er dagens grense, sier Ap-politiker Eivor Evenrud.



Mer fra Dagsavisen