Vinteren kommer. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) kan fortelle at utgiftene på statsbudsjettet for neste år vil øke med 100 milliarder kroner. Samtidig er det uaktuelt med økt oljepengebruk. Renta er stigende. Regjeringen må dermed gå på jakt etter nye inntekter – i form av skatter eller avgifter.
I en tid med krig, krise og motgang, forventer vi at også oppdrettsnæringen stiller opp og betaler noe tilbake til fellesskapet
I Hurdalsplattformen slår Ap og Sp fast at de som tjener opp til 750.000 kroner brutto i året ikke skal få mer, men mindre skatt. De som tjener over dette, får skatteøkninger. Formuesskatten kommer også til å øke. Det vil hjelpe på i et allerede stramt budsjett. Men det er ikke nok.
[ Dagsavisen mener: Vindkraft i medvind ]
Mens Senterpartiet har et landsmøtevedtak mot lakseskatten, er dette temaet ikke nevnt i Aps gjeldende partiprogram. Heller ikke Hurdalsplattformen nevner grunnrenteskatt på fiskeoppdrett med ett ord, verken negativt eller positivt. Det gir regjeringen et mulig handlingsrom.
Noen av Norges aller rikeste mennesker er blitt rike på fiskeoppdrett. De eier anlegg som benytter felles havressurser uten at de betaler grunnrenteskatt for tilgangen på disse felles ressursene. Disse sjøområdene er vår felles eiendom, og et knapphetsgode. Oppdretterne som har fått tilgang fra staten til å bruke dem, har fått denne retten gratis eller langt under markedspris, og uten tidsbegrensning. Det står i motsetning til andre næringer som betaler for seg. Olje- og gassnæringen har bidratt til fellesskapet med enorme beløp. Det samme har kraftbransjen.
I 2019 la et offentlig utvalg ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe fram en gjennomarbeidet og solid offentlig utredning om grunnrenteskatt på havbruk. Daværende finansminister Siv Jensen (Frp) la NOU-en i en skuff, og siden har ingen sett den. Nå er det på tide at Trygve Slagsvold Vedum finner den fram igjen.
Fordelene er åpenbare. Skatten er fiks ferdig utredet, og enkel å innføre. Den kan gi staten inntekter på flere milliarder kroner i året. Den skal kreves inn fra en næring som går godt og tjener gode penger. Den følger et prinsipp om grunnrente på fellesressurser som allerede er etablert.
I en tid med krig, krise og motgang, forventer vi at også oppdrettsnæringen stiller opp og betaler noe tilbake til fellesskapet de har fått så gode rammebetingelser fra.
[ Lars West Johnsen: Det skulle ikke kunne skje igjen. Men faren for full krig i Europa rykker nærmere ]
