Militære dogmer står for fall når ukrainske styrker nå har presset russerne tilbake i det som omtales som et svært overraskende motangrep. Den i utgangspunktet overlegne russiske militærmakten har kollapset, og store landområder og flere viktige byer i nordøst er tatt tilbake av Ukraina.
Ukraina har vunnet et stort og viktig slag, men krigen er ikke vunnet. Vi skal være forsiktige med å overvurdere betydningen av den suksessrike offensiven og å undervurdere det russiske militæret. Men ukrainerne har bevist at kampen mot overmakten slett ikke var nytteløs.
Det er et spesielt syn på ukrainsk selvforsvar mot russisk vold.
Norsk venstreside tok etter krigsutbruddet raskt til orde mot militær motstand og at våpenhjelp bare ville forlenge krig og lidelse. Partiet Rødt advarte mot vestlige og norske våpen til Ukraina. Til tross for det skjeve styrkeforholdet mellom partene og den totale mangel på folkerettslig grunnlag for krigen, mente Rødt og partileder Bjørnar Moxnes at det var feil å hjelpe ukrainerne ved å sende våpen. Argumentet var at Norge delte grense med russerne. Altså at nærheten til Russland var truende for egen sikkerhet. Rødt mente vi heller burde sende humanitær og økonomisk hjelp til Ukraina og sanksjonere den russiske eliten. Etter et drøyt halvår med krig, står partiet nakent tilbake. Det har faktisk nyttet å stå opp mot russisk aggresjon. Men Rødts defaitistiske syn, deles stadig av venstresidas dagsavis.
Avisa Klassekampen gikk langt i å skylde på Nato for russernes invasjon av Ukraina, at vestens interessekamp nærmest var årsaken til krigen. Avisas politiske redaktør Bjørgulv Braanen var raskt ute og beklaget sin naivitet når det gjaldt Putins planer. Likevel har avisa på lederplass flere ganger gitt uttrykk for at militær motstand mot et aggressivt, totalitært og krigsforbrytersk Russland er feil. 30. mai, etter tre måneder med krig, skrev Klassekampen: «Alt tyder på at dette kan bli en langvarig og seig krig uten noen klare utsikter til avslutning. Stilt overfor et slikt scenario bør debatten om hvorvidt Norge skal fortsette å bidra til en eskalering av våpenstøtte, holdes levende».
I mandagens lederartikkel problematiserte avisa denne helgas vending i krigslykke for de hardt kjempende ukrainerne. Offensiven skyver en forhandlingsløsning lenger vekk, mener Klassekampen: «Faren er at russerne kan tenke det samme om sine utsikter til seier dersom de eventuelt lykkes med kommende offensiver. Da kan vi potensielt snakke om en forlengelse av krigens gang med mange måneder, om ikke år».
[ Dagsavisen mener: Streikeretten er hellig. Det betyr ikke at den alltid må brukes. ]
Det er et spesielt syn på ukrainsk selvforsvar mot russisk vold og frigjøring av menn, kvinner og barn. Vi tror derimot at russerne ville ha vunnet denne krigen nå og påtvunget seg Ukraina hvis det ikke hadde vært for vestlig våpenhjelp.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen