Russlands president Vladimir Putin har tatt Ukraina som gissel i sitt forsøk på å presse Nato. I flere måneder har russiske styrker mobilisert ved grensen til nabolandet.
Vesten kan ikke akseptere Russlands bøllediplomati.
Samtidig har Putins administrasjon fremmet flere krav til Nato: Ukraina skal aldri få tillatelse til å gå inn som medlem i Nato, ingen europeiske land skal ha raketter som kan nå Russland, og intet tidligere østblokkland som nå er med i Nato skal kunne ha raketter eller militære styrker som kan true Russland.
Kravene og den russiske militære aggresjonen taler et tydelig språk: Gi etter, eller risiker en ny krig. Fra Natos og USAs side er svaret selvsagt at man ikke på noen måte kan imøtekomme dette. Det vil være det samme som å gi Putin vetorett over frie lands beslutninger og grenser, og gi ham rollen som sikkerhetspolitisk arkitekt på det europeiske kontinentet.
[ Dagsavisen mener: Krig i vår tid? ]
Denne uka pågår et hektisk diplomati i Genève, Brussel og Wien. USA, Russland, Nato og OSSE er aktørene som forsøker å forhandle fram en løsning og unngå krig. Men frontene er steile. Russerne viker ikke på sine umulige krav.
En væpnet konflikt må unngås så langt det er mulig. Men Vesten kan ikke akseptere Russlands bøllediplomati. Harde, økonomiske sanksjoner bør derfor iverksettes dersom Russland fortsetter sin aggresjon mot Ukraina, og gjentar krigshandlingene fra 2014.
[ Rolness' påstand er rett og slett gal, og framstår som gammeldags og kunnskapsløs ]
G7, EU og Nato har allerede lovet massive finansielle reaksjoner hvis Russland tar seg til rette. Det spekuleres i om Russland skal stenges ute fra SWIFT-systemet, infrastrukturen som sikrer internasjonale finansielle transaksjoner. Det vil i tilfelle skade de russiske oligarkene alvorlig, og være et effektivt middel for å begrense internasjonal korrupsjon og hvitvasking med røtter i Putins Russland.
Med en ny president i USA har ikke Russland lenger noe tak på Det hvite hus. I en ellers mørk situasjon er det oppløftende å se at vestlige land og organisasjoner står sammen om en konsekvent og hard sanksjonsstrategi. Så får vi håpe at det er nok til å unngå det ingen ønsker: Væpnet konflikt i Europa.