Fastlåst for fastlegene

Legene trapper opp streiken blant fastlegene. Striden står om fastlegenes plikt til å gå legevakter. Legeforeningen krever at legene skal kunne nekte å gå mer enn sju timers legevakt i uka, tilsvarende 28 timer beredskapsvakt.

Kommunesektorens organisasjon (KS) sier nei til en slik avtale og begrunner det med at mange innbyggere da tidvis vil stå uten legevakt.

Landets 5.000 fastleger har en rekke oppgaver utover det å være vanlige leger for deg og meg.

Det dreier seg om å stille opp på sykehjem og helsestasjon. I tillegg er altså fastlegene pålagt å gå legevakt i turnus. I byene har fastlegene som regel mange pasienter og bruker mesteparten av sin tid på dette.

I små kommuner har legen færre pasienter og bruker her mer tid på legevakt og sykehjem.

Men legevakt er så mangt.

Det ligger i sakens natur at det er mer slitsomt å være i aktiv tjeneste på legevakten enn å være en sovende bakvakt som sjelden blir tilkalt. Legevaktene er for mange en tøff belastning. På den annen side må vi også skjønne kommunenes situasjon.

De er pliktige til å sørge for en døgnbemannet legevakt. Dette er i utgangspunktet ekstra krevende i de små kommunene. Derfor vil det være urimelig å påføre disse kommunene en ny ekstraregning i form av en, for legene, bedre ordning.

Helseminister Bent Høie (H) toer dessverre passivt sine hender.

Staten er riktignok ikke formell part i konflikten som har ført til streik, men ministeren innrømmer samtidig at staten har en rolle å spille. Høie sier at «et større sett av virkemidler må og skal vurderes». Derfor nedsettes det en ekspertgruppe for å se nærmere på legevaktsystemet.

Konflikten kan ikke løses av Legeforeningen og KS alene gjennom en toårig avtale. Her må staten bidra til en langsiktig og solid legevaktordning, til det beste for fastleger, kommuner og ikke minst potensielle pasienter. Helseminister Høie sitter på medisinen som kan få partene tilbake til forhandlingsbordet.