Trumps store seier

Uansett hvordan valget går på tirsdag så har president Donald Trump vunnet. Seieren kan vare i 40 år.

De republikanske senatorene marsjerte taktfast natt til tirsdag mot en enda mer splittet nasjon. 52 av de røde senatorene stemte for Amy Coney Barrett som ny dommer i amerikansk høyesterett.

Hun fikk ikke én stemme fra den andre siden.

Les også: Dette er en stor dag for USA, for vår grunnlov og den rettferdige og upartiske rettssikkerheten

Det er første gang siden 1869 at en høyesterettsdommer utnevnes uten noe støtte fra den andre siden. Sånn er Barrett garantert et rykte som den mest politiske dommeren i amerikansk historie.

Aldri før kan noen ha måttet bære en tyngre dommerkappe enn det den 48 år gamle kvinnen nå må gjøre. Av forventning fra den ene siden, av fordommer og forutinntatthet fra den andre.

Hun er i utgangspunktet svært kontroversiell på grunn av sine reaksjonære, personlige holdinger til blant annet abortspørsmålet og for sin gåtefulle holdning til klimautfordringen. Hun vil også bære med seg i bagasjen at tidspunktet for utnevnelsen, altså bare dager før et presidentvalg, bryter med politisk kutyme i Washington.

60 millioner amerikanere har allerede stemt.

Og da president Obama prøvde å få Merrick Garland inn i høyesterett i 2016, nesten ett år før valget, sa Republikanerne nei til så mye som en innledende høring i Senatet. De hevdet da at det var for tett på presidentvalget.

I Trumps tid var dette prinsippet sporløst borte. Som så mye annet.

Bare en knapp uke før presidentvalget innkasserer Trump sin aller største politiske seier. En høyesterett der seks av ni dommere er konservative, tre av dem utnevnt av Trump, vil prege USA i tiår.

Barrett erstatter den liberale legenden Ruth Bader Ginsburg, som døde for bare en måned siden. Sitter det nye medlemmet like lenge som Ginsburg, vil det stå 2060 på kalenderen når hun har tjent ferdig på toppen av det amerikanske rettssystemet.

Det er den arven Trump etterlater seg. Og den vil kunne ha evig virkning på det amerikanske samfunnet.

Les også: Mike Pence deltar ikke når Senatet skal godkjenne Amy Coney Barrett

Likevel er utnevnelsen av Barrett bare kremen på toppen av en svær konservativ kake som Republikanerne har bakt siden før 2016. Ginsburgs død var dessverre beleilig for høyresiden, som da kunne fullføre sin storeslem i høyesterett helt på tampen av Trumps regime. Alle de tre Trump-utnevnte dommerne har det vært spektakulært bråk rundt.

Hvem kan glemme den desperate kampen og rasisme- og voldtektsanklagene mot Brett M. Kavanaugh i 2018? Men i det stille, har Republikanerne møysommelig gjennomført sin reaksjonære revolusjon lenger ned i det føderale rettssystemet.

Bak presidenten har det stått en mann med en svært kynisk plan og et svært lager med ubesatte stillinger. Republikanernes senatsleder Mitch McConnell sa de siste to årene av Obamas regime nei til presidentens nye dommerforslag, i påvente av et sannsynlig maktskifte. Det hører til historien at Obama plasserte enda flere av «sine» dommere i de føderale rettssalene, og at det USA nå ser, er en reaksjon på dette.

Nå er hver eneste dommerstilling fylt opp. Det har ikke skjedd på 40 år, ifølge McConnell sjøl.

Hver fjerde av de totalt 870 statlige dommerne i USA er byttet ut på Trumps vakt. Det er skiftet ut dommere i en takt som gjør ham til en av de mest innflytelsesrike amerikanske presidentene noen gang på dette viktige området. Og de mange hundre dommerne sitter ikke på åremål eller som i Norge til de går av for aldersgrensen, de sitter på livstid. Til de dør eller selv ønsker å fratre.

Så når Trump har utnevnt Barrett (48), Kavanaugh (55) og Neil M. Gorsuch (53) til høyesterett er dette dommere som mest sannsynlig vil påvirke det amerikanske samfunnet i flere generasjoner. Og mønsteret er det samme for de andre føderale rettsinstansene: En tsunami av unge, konservative dommere har skyllet inn i systemet.

Tre av fire nye dommere er menn, også er de aller fleste (85 prosent) hvite.

Les også: En mur skulle betales av Mexico, Obamacare skulle avskaffes. Hva har Trump egentlig gjennomført?

Dette bryter med et uttalt politisk ønske de siste tiårene om at det amerikanske rettssystemet skal reflektere samfunnets sammensetning. Begge Bush-presidentene bidro til større mangfold.

Nå vil Trumps hvite menn dominere retten. Avtrykket deres vil bli enormt. I et USA hvis demografi er i rask endring, legger denne høyrestrategien rettssystemets legitimitet og tillit i potten. En rett som ikke oppleves som politisk nøytral, ikke blind som Justitia? Det er farlig høyt spill.

Trumps hvite, unge og rike menn marsjerer nå inn i det amerikanske, føderale rettssystemet.

Det er et uttrykk for den mest reaksjonære politikken i USA i moderne tid. Demokratene vil måtte møte denne brottsjøen. Og på tirsdag kan partiet komme i posisjon til å gjøre nettopp dette. Partiet ser ut til å gjøre et veldig godt valg. Joe Biden bør ifølge målingene vinne Det hvite hus og partiet kan igjen få flertallet i Senatet. Det vil bli en prioritert oppgave å prøve å utligne Trump og McConnells strategi. Men Trumps hvite menn sitter i 40 år.

Demokratenes unge stjerne Alexandria Ocasio-Cortez tvitret tre korte ord etter at Barrett var sverget inn: «Expand the court». Utvid høyesterett. Underforstått: Få inn flere liberale dommere.

Grunnloven er ikke til hinder for dette. Responsen på hennes knappe melding har vært enorm: Kjør på! Dessverre vil det kunne undergrave tilliten til domstolene. Spiralen vil spinne enda fortere for et rettssystem som i stadig større grad blir sett på som et politisk verktøy. Det er det siste et splittet USA trenger.