Visepresident Pence deltar ikke når Senatet skal godkjenne Amy Coney Barrett

Det bekrefter visepresidentens kontor mandag.

Visepresidenten har den avgjørende stemmen i Senatet dersom de 100 representantene deler seg på midten, og Pence sier han vil delta dersom det blir nødvendig.

Men siden 53 av representantene er republikanere tyder det meste på at Barrett blir godkjent som høyesterettsdommer bare en drøy uke før presidentvalget.

Pence ville under normale omstendigheter sannsynligvis vært til stede i Senatet. Visepresidenten er imidlertid midt i innspurten av valgkampen, og i tillegg har minst fem personer i Pences stab de siste dagene fått påvist koronasmitte.

Senatets mindretallsleder, demokraten Chuck Schumer, og hans lederteam har uttalt at det ikke bare ville vært ett brudd på koronaretningslinjene om Pence stilte, men også et «brudd på vanlig anstendighet og høflighet.»

Pence selv testet negativt mandag.

Les også: Fire år med Trump: Dette skjedde med løftene hans

Drar ut tiden

Demokratene hadde mandag ettermiddag fortsatt ordet i Senatet etter å ha holdt tale på tale i protest mot at Amy Coney Barrett blir ny høyesterettsdommer.

– Senatets demokrater overtar gulvet hele natten for å kjempe mot republikanernes farselignende prosess. Vi vil ikke slutte å kjempe, skrev mindretallsleder Schumer på Twitter søndag kveld amerikansk tid.

De demokratiske senatorene har talt på skift for å holde på ordet så lenge som mulig og på den måten vise de hva de synes om at verdikonservative Barrett (48) etter alle solemerker blir godkjent som ny høyesterettsdommer på livstid i løpet av dagen.

Les også: Kvinneprotest mot Barrett samlet tusener i Washington

Abortloven for fall?

Det har aldri tidligere skjedd at en høyesterettsdommer er blitt utnevnt så tett opp til et valg, noe som har fått Demokratene til å protestere kraftig. De mener det er vinneren av valget 3. november som må nominere dommeren som skal fylle den ledige plassen.

Barrett blir den tredje dommeren innsatt av Trump. Hun ligger an til å overta plassen til den liberale dommeren Ruth Bader Ginsburg, som døde i september.

Domstolen får da et konservativt flertall på seks mot tre dommere.

Det betyr at den konservative fløyen vil kunne dominere domstolen i mange år framover, noe som vil kunne få konsekvenser for blant annet kvinners rett til abort, for likekjønnet ekteskap og for ekspresident Barack Obamas helsereform.