Svart jul

«Nå har vi vaska golvet» synger vi i Julekveldsvisa. Å ha det rent og pent i huset før julekvelden setter inn er nærmest en norsk verdi.

Tepper skal bankes, golv vaskes, støv tørkes, rom luftes og vinduer pusses. Stadig flere betaler seg ut av denne jobben. Ikke bare før jul, men hele året. De rikeste har selvsagt alltid hatt folk til slikt, men i verdens rikeste land kan du også i middelklassens boligområder se kvinner låse seg inn i husbankhus og villaer med vaskebøttene sine mens de som bor der er på jobb.

Markedet for renhold i private hjem er enormt, en av ti private husstander kjøper renholdstjenester. Men: De organiserte renholdsbedriftene leverer nesten ikke tjenester i dette markedet. Ifølge de som organiserer næringen er nesten hele markedet for privat renhold, kølsvart.

Hvorfor ser vi ikke en mye større grad av profesjonalisering? Hva er det som hindrer de store renholdsbedriftene, som har både folk, maskiner og kompetanse, i å ta en stor del av markedet for vask av private hjem?

Når vi skal handle dagligvarer går vi til en næring som er totalt dominert av tre aktører. Det er lenge siden det var mulig for en lokal kjøpmann å beholde kundene sine i konkurranse med de store kjedene. Men når vi nordmenn skal handle renholdstjenester forhandler vi med tusenvis av enkeltpersoner, privat. Det er ikke rasjonelt.

Det ubehagelige spørsmålet melder seg: Hvorfor er det sånn?

Det skal ikke mye fantasi til for å tenke seg at årsaken til at renholdsbedriftene ikke får innpass i ditt eller naboens hjem, er at de blir utkonkurrert på pris. Det er neppe fordi norske renholdsarbeidere har urimelig høye lønninger eller altfor rause pensjonsordninger. Det er all grunn til å tro at det er motsatt. De private tilbyderne av renholdstjenester er for billige. Det kan skyldes at de har for lav lønn, ikke betaler skatt, jobber for mye, ikke har pensjonsordning, mottar trygd i tillegg til svart lønn, eller gjerne en kombinasjon av alle disse.

Å være arbeidsgiver er noe annet og mer enn å kjøpe en tjeneste. Det er egentlig rart at så mange tør å ta på seg et de-facto arbeidsgiveransvar i eget hjem, når de så åpenbart ikke får til de enkleste ting vi forventer av en arbeidsgiver. Som å betale riktig lønn, skatt og avgifter.

I det profesjonelle markedet for renhold blir tjenestene stadig mer avanserte. Sensorteknologi og nye maskiner og kjemikalier gjør at jobben blir gjort mer effektivt enn før og at hygienen blir bedre. Folk og utstyr kan brukes der behovet er størst mens for eksempel rom som har stått ubrukt og søppelkasser som er tomme, ikke får besøk.

Forutsatt at de ansatte har fast jobb i et ordentlig firma og en arbeidsgiver som følger spillereglene, gir dette en mulighet for at både de som gjør rent og de som kjøper renhold, kan høste gevinster. Renholdsarbeidere kan få mer innholdsrike og bedre betalte jobber mens de som eier bygningene kan få mer renhold for pengene. I det private, svarte markedet skjer det mindre innovasjon. Når arbeidskraften er urimelig billig lønner det seg ikke å investere i ny teknologi. Det er billigere å be den svarte hushjelpen stå noen ekstra timer over bøtta for å få barnerommene skinnende hvite til jul.