Debatt

Når sidelinja blir hovedsaken

Tegn i tida: På G-20 møtet i Osaka ble de bilaterale samtalene viktigere enn plenumsmøtene.

g-20: USAs president Donald Trump stjal mange av overskriftene under G-20 toppmøtet i Osaka, her fra bilaterale samtaler med Russlands president Vladimir Putin.FOTO: SPUTNIK/NTB SCANPIX
Sverre Lodgaard En av Norges mest erfarne utenriksforskere, med et bredt interessefelt. Har blant annet vært direktør for Institutt for fredsforskning (PRIO) og senest Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), hvor han nå er seniorforsker. Har også jobbet for FN og sittet i Arbeiderpartiets internasjonale utvalg.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kommunikeet fra G-20 møtet i Osaka 27–28 juni ble en øvelse i diplomatisk skrivekunst. Teksten er lang og tannløs og formulerer seg vekk fra problemene. I den turbulente overgangen fra én verdensorden til en annen er det ikke mye man enes om.

For det første hadde ikke deltakerne noe felles verdigrunnlag å bygge på. Russlands president Vladimir Putin markerte det tydeligst ved å hevde at det var misnøye med elitenes liberale ideer som ga Donald Trump valgseieren i 2016. Liberalismen er utdatert, sa han, og den har begynt å spise seg selv.

Like lite var det enighet om saker som klima, handel og migrasjon. Kommunikeet tok til orde for mer effektive klimatiltak, men snakket samtidig pent og positiv om USAs klimapolitikk for ikke å støte stormakten fra seg. Betydningen av fri, rettferdig og ikke-diskriminerende handel ble understreket, men uten å ta avstand fra proteksjonisme. Migrasjonsdelen ga en beskrivelse av problemene, men ingen veiledning om løsningene. Og så videre: Statslederne slo et slag for sine merkesaker og red sine kjepphester for innenrikspolitisk konsum, men fellesnevnerne var fraværende.

G-20 ble dannet i 1999 som et forum for finansministre og sentralbanksjefer med det formål å fremme global økonomisk vekst og international handel og å regulere finansmarkedene. På et toppmøte i 2008 ble det bestemt at G-20 skulle erstatte G-8 som forum for økonomiske saker. Etter at Russland ble satt på sidelinja i 2014 og trakk seg ut i 2017, har G-8 levd videre som G-7, som dermed er redusert til USA og allierte land. I dag drøfter G-20 både politiske og økonomiske spørsmål, og i Osaka var det en selvfølge at alle stilte med sine toppledere.

Etter finanskrisen ble G-20 enige om tiltak for å dempe virkningene av den. I 2009–2010 møttes de to ganger i året, og i London gikk de sammen om å øke investeringene i verdensøkonomien med 4 billioner pund. Dette ble en opptur for forumet. I dag er de globale utfordringene både mange og store, og globalt samarbeid synes mer påtrengende enn noen gang. Osaka registrerte det, men greide ikke å gjøre noe nevneverdig med det. I diplomatiets verden var det en prestasjon å enes om et sluttdokument, motsetningene til tross. Hadde det mislyktes kunne Osaka-møtet blitt stemplet som fiasko. I stedet kunne Japans statsminister Shinzo Abe puste lettet ut og motta ros fra andre. Men i realitetenes verden betyr dette lite eller ingenting.

Enhver avgrensning av et slikt forum er kontroversiell. USAs tidligere president Barack Obama sa en gang at alle ønsker seg den minst mulige gruppen som inkluderer dem selv. De som mener de er nummer 21 i størrelse, ønsker seg G-21. For å dempe kritikken blir gjester fra andre land invitert til å delta i drøftingen av bestemte saker. Spania er en gjenganger på den lista og det er også formannskapet i Sammenslutningen av Sørøst-asiatiske Nasjoner (ASEAN), Den Afrikanske Union (AU) og det Nye Partnerskap for Afrikas Utvikling. Vertskapet for møtene kan dessuten invitere flere. Japanerne tok med Nederland, Singapore og Vietnam. Internasjonale organisasjoner som FN, Verdens handelsorganisasjon (WTO), Verdensbanken og andre er også til stede.

Osaka ble et speilbilde på vår fragmenterte verden. Internasjonale organisasjoner og multilateralt diplomati undergraves til fordel for bilaterale løsninger. Det var de bilaterale samtalene som fikk oppmerksomheten, og de var det mange av. Ikke så ulikt høynivådelen av FNs Hovedforsamling, med den forskjell at Osaka var forbeholdt en engere krets som holdt sine fellessesjoner bak lukkede dører.

Åpningsdagen ble overskygget av handelskrigen mellom USA og Kina. Toppsaken var møtet mellom den kinesiske og den amerikanske presidenten, som slapp en gladnyhet: Ytterligere tarifføkninger blir stilt i bero og handelssamtalene gjenopptas. Men for tida synes ingen av dem å være i modus for viktige kompromisser. Den saudiarabiske kronprinsen Mohammed bin Salman ble behørig vist fram på TV-skjermene, han av de gale grunnene. Han sliter med et lugubert rykte etter drapet på journalisten Jamal Khashoggi i fjor, og kan være glad for at Trump holder hånda rundt ham. Theresa Mays konfrontasjon med Putin over bruken av det kjemiske stoffet Novitsjok i Salisbury i mars i fjor, der den tidligere russiske spionen Sergej Skripal ble angrepet, fikk også mye oppmerksomhet, til glede for det britisk hjemmepublikummet. I etterkant stjal Trump showet med sine skritt inn i Nord-Korea for å møte Kim Jong-un, kanskje underlettet av besøket til Kinas president Xi Jinpings i Pyongyang noen dager i forveien.

G-20 gjenspeiler en verden i endring, hvor handels- og teknologikriger og økonomiske sanksjoner topper agendaen; hvor internasjonale normer, institusjoner og avtaler faller fra hverandre; hvor den geopolitiske konflikten mellom Kina og USA hardner til; hvor ny teknologi gir nye muligheter for innflytelse og voldsutøvelse; og hvor det meste blir mer uforutsigbart. En slik verden gir begrensede muligheter for samarbeidsløsninger. Tross alt er det bra, da, at man har fellesarenaer som G-20 hvor store stater, regionale og globale organisasjoner konkurrerer om deltakelse og kniver om oppmerksomheten.

Sverre Lodgaard
Sverre Lodgaard
Utenrikskommentator
debatt kommentar

  • 100 millioner til havsatsinger

    I forbindelse med havkonferansen i Nice i Frankrike, gir Norge 100 millioner kroner til satsinger som jobber for å beskytte sårbare områder i havet.

    80 millioner går til satsingen Blue Action Fund, som jobber med å beskytte sårbare kyst- og havområder og for å forbedre levevilkårene og matsikkerheten i kystsamfunn, heter det i en pressemelding fra regjeringen.

    Samtidig går 20 millioner til det globale fondet for korallrev.

    Det var utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) som kunngjorde bevilgningene på et forum for havøkonomi i Monaco søndag, samme dag som havkonferansen i Nice åpner.

    – For å beskytte havet som helhet må vi starte med å beskytte de viktigste områdene. Sunne korallrev, mangroveskoger og økosystemer ved kysten er hjertet av sjølivet, sier Aukrust.

    Med de 80 millionene som ble kunngjort søndag, gir Norge til sammen 200 millioner til Blue Action Fund i perioden 2021-2028, ifølge regjeringen.

    (NTB)

  • Sender døde ukrainske soldater til grensen

    Tog med likene av ukrainske soldater skal kjøre mot grensen til Ukraina søndag, sier en generalløytnant i det russiske militæret ifølge statlige medier.

    Det kan imidlertid være at overleveringen av likene til Ukraina ikke skjer før i neste uke, sier generalløytnant Aleksander Zorin ifølge det statlige nyhetsbyrået Tass i Russland.

    Lørdag anklaget Russland Ukraina for å ikke møte opp til en planlagt fangeutveksling av krigsfanger mellom de to landene.

    Russland skal etter planen levere tilbake likene av 6000 drepte ukrainske soldater.

    Ukraina avviste påstanden, og sa at det ikke var avtalt noen dato for overlevering av likene, og at en navneliste fra Russland ikke stemte med de avtalte vilkårene for utvekslingene.

    (NTB)

  • Tilhengervelt på E16

    En personbil som mistet en tilhenger på E16 ved Flåm i Aurland skaper trafikale problemer på stedet.

    På tilhengeren sto det en annen bil på planet, og den sperrer nå deler av veibanen, opplyser Vest politidistrikt.

    Ulykken skjedde øst for Fretheimstunnelen i Flåm, og trafikken dirigeres manuelt forbi stedet.

    Vegtrafikksentralen vest opplyser at veien kan bli stengt på et senere tidspunkt.

    Politiet fikk beskjed om ulykken klokken 9.50 søndag morgen.

    (NTB)

  • Mann trolig knivstukket i Oslo

    En 37 år gammel mann er sendt til sykehus etter å ha blitt funnet blødende på Fagerborg i Oslo.

    Politiet mener at alt tyder på at vedkommende er knivstukket.

    Ifølge politiet er mannen bevisst og ikke kritisk skadet.

    – Vi har kontroll på personen som ansees som mistenkt, skriver operasjonsleder Guro Sandnes i Oslo politidistrikt på politiloggen.

    Denne personen er ikke skadet.

    Hendelsen har trolig skjedd i en oppgang i nærheten av der mannen ble funnet.

    Politiet vet ikke om det er noen relasjon mellom partene, men opplyser i en oppdatering at det dreier seg om en mann og en kvinne, som begge er 37 år gamle og bosatt i Oslo.

    Politiet jobbet en stund på åstedet, men har nå avsluttet sitt arbeid.

    Politiet fikk melding om hendelsen klokken 7.25 søndag morgen.

    (©NTB)

  • Landslaget på jakt etter rekord

    Med seier i Tallinn mandag vil Norges landslag ha fått tidenes beste start på en kvalifisering, men Estland er et potensielt bananskall på veien mot VM.

    Om Norge vinner sine fire neste kamper, mot gruppas tre dårligste lag, vil Norge i verste fall trenge uavgjort i bortekampen mot Italia i november for å bli VM-klar.

    I beste fall (om Italia samtidig avgir poeng i minst en av seks kamper mot de samme lagene) vil Norge ha VM-billetten i lomma før returkampen mot Italia.

    Kampene så langt i gruppa har vist at Norge er et mye bedre lag enn Estland, Israel og Moldova, men norsk landslagshistorie er full av feilskjær mot slike lag.

    Ståle Solbakkens utfordring er å hindre at det skjer igjen.

    I hans tid har Norge flere ganger sklidd på bananskall av typen som venter mandag.

    I VM-kvalifiseringen i 2021 gjorde 0-0-kampen mot Latvia på Ullevaal oppgaven større i gruppefinalen i Nederland.

    I nasjonsligaen året etter spolerte 0-0-kampen mot Slovenia en ellers perfekt junisamling som inneholdt tre seire mot Sverige (2) og Serbia, og i fjor høst kunne 0-0-kampen i Kasakhstan ha ødelagt opprykkssjansen i nasjonsligaen.

    Norges gode start betyr at laget kan tåle et uavgjort resultat mot et av de tre dårligste lagene og likevel være garantert gruppeseier med uavgjort borte mot Italia.

    Det er fjerde gang i historien at Norge har vunnet sine tre første kamper i en kvalifisering (VM, EM eller OL).

    To av de tre tidligere gangene endte kvalifiseringen med norsk VM-billett, til sluttspillene i 1994 og 1998.

    Tredje gang var i kvalifiseringen til EM i 2012, men alle tre ganger endte den fjerde kampen uavgjort.

    VM 1994: San Marino 10-0 (h), Nederland 2-1 (h), San Marino 2-0 (b), England 1-1 (b).

    VM 1998: Aserbajdsjan 5-0 (h), Ungarn 3-0 (h), Sveits 1-0 (b), Finland 1-1 (h).

    EM 2012: Island 2-1 (b), Portugal 1-0 (h), Kypros 2-1 (b), Danmark 1-1 (h).

    VM 2026: Moldova 5-0 (b), Israel 4-2 (b), Italia 3-0 (h).

    Med seier mandag vil Norge fått sin beste start på en kvalifisering noensinne.

    Det spesielle er at det kan bli nødvendig å forbedre rekorden helt til sju strake seire bare for å beholde overtaket på Italia inn i kvalifiseringens siste runde.

    Etter mandagens bortekamp mot Estland skal Norge spille fem landskamper på rad på Ullevaal stadion.

    Ved siden av VM-kvalifiseringskampene mot Moldova (9/9), Israel (11/10) og Estland (13/11) er det avtalt landskamper mot Finland (4/9) og New Zealand (14/10).

    Bortekampen mot Italia spilles 16. november.

    VM i USA, Mexico og Canada innledes 11. juni neste år.

    (©NTB)

  • Brann i historisk skolebygg i Eidsvoll

    Natt til søndag brant det i en eldre skolebygning ved Dal skole i Eidsvoll.

    Bygningen er fra rundt 1860 og et av kommunens eldste bygg.

    – Vi har startet taktisk og teknisk etterforskning, og saken ligger nå hos etterforskning.

    Det er mistanke om at brannen er påsatt, sier operasjonsleder Melissa Krag i Øst politidistrikt til Romerikes Blad.

    Bygget er et gammelt skolehus som ikke lenger er i bruk.

    Under andre verdenskrig ble det brukt som av den tyske okkupasjonsmakten som hadde en fangeleir for russiske krigsfanger på stedet, ifølge Eidsvoll Ullensaker Blad.

    Politiet meldte først om brannen klokken 3.41 natt til søndag, og ved halv fem-tiden var den slukket.

    Bygget fikk store skader.

    (©NTB)

  • To alvorlig skadet i båtulykke i Telemark

    To personer er fraktet til sykehus med alvorlige skader etter en båtulykke i Porsgrunn i Telemark.

    – Båten skal ha truffet et broelement og en person havnet i vannet, opplyser operasjonsleder Roger Aaser i Sørøst politidistrikt på politiloggen.

    Det var to personer i båten. Begge ble fraktet til traumemottaket ved sykehuset.

    – Begge er regnet som alvorlig skadet, sier Aaser til NRK.

    Politiet fikk melding om hendelsen klokken 0.50 natt til søndag.

    (©NTB)

  • Presidentkandidat i Colombia skutt

    Flere samlet seg utenfor sykehuset i Santa Fe etter at presidentkandidat Miguel Uribe ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia lørdag.

    En 15-år gammel gutt er pågrepet etter at presidentkandidat Miguel Uribe lørdag ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia. Uribe kjemper for sitt liv, ifølge hans kone.

    Uribe, som er presidentkandidat for høyrepartiet Centro Democraticos deltok på et valgkamparrangement i en offentlig park, da han lørdag ble skutt.

    Ambulansepersonell opplyser at 39-åringen ble truffet av tre skudd, to av dem i hodet, skriver AFP.

    Det har ikke kommet noen offentlige opplysninger om Uribes tilstand, men flere medier skriver at han er kritisk skadet.

    – Miguel kjemper for sitt liv, skriver Uribes kone, María Claudia Tarazona, på X. Der oppfordrer hun alle colombianere til å be for ham.

    En 15 år gammel gutt ble pågrepet på stedet med et skytevåpen, opplyser landets myndigheter.

    Colombias regjering sier det er utlovet en belønning for informasjon som fører til pågripelse av de ansvarlige.

    Uribe, som nå er senator, er svært kritisk til nåværende president Gustavo Petros reformer.

    I en uttalelse fra Petros regjering fordømmer de angrepet.

    – Denne voldshandlingen er ikke bare et angrep mot Uribe, men også mot demokratiet, ytringsfriheten og den legitime utøvelsen av politikk i Colombia, heter det i uttalelsen.

    Også USA fordømmer angrepet, skriver utenriksminister Marco Rubio på X. Der oppfordret han også president Petro til å dempe tonen i den politiske debatten.

    – Dette er en direkte trussel mot demokratiet og resultatet av den voldelige venstreorienterte retorikken som kommer fra de høyeste nivåene i den colombianske regjeringen, skriver Rubio.

  • Undersøkelse: Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet

    Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet overfor Russland, viser en ny undersøkelse.

    I en ny undersøkelse gjort av det uavhengige Moskva-baserte meningsmålingsinstituttet Levada, svarer 55 prosent at Tyskland er den mest uvennlige staten.

    Det er en økning på 40 prosentpoeng siden 2020. Tyskland har møtt økende kritikk fra russiske myndigheter, spesielt på grunn av landets våpenleveranser til Ukraina.

    Storbritannia er nummer to på listen med 49 prosent, mens Ukraina får 43 prosent og er på tredjeplass.

    Bare 40 prosent av russerne mener USA er det mest fiendtlige landet overfor Russland, som er ned fra 76 prosent i fjor. USA har hatt førsteplassen i to tiår. Endringen tilskrives bedre russisk-amerikanske relasjoner under USAs president Donald Trump, ifølge instituttet.

    Når russere blir spurt om hvilke land som har de vennligste relasjonene med Russland, topper Belarus listen, med 80 prosent av respondentene. Deretter følger Kina med 66 prosent, mens Kasakhstan ble rangerte som nummer tre med 36 prosent.

  • Drapsdømt får strafferabatt

    Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.

    – Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.

    Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.

    Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

    Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.

    (NTB)

Portrett

Siste fra Nye takter

Powered by Labrador CMS