Nå må vi forsøke å heve blikket

Fredag legger finansminister Jan Tore Sanner (H) fram regjeringens perspektivmelding.

Her får vi presentert strategier for hvordan regjeringen tenker seg at vi må møte de store utfordringene fram mot 2030 og 2060. Perspektivmeldingen, som tidligere gikk under det mer dekkende navnet regjeringens langtidsprogram, kommer hvert fjerde år. Regjeringen hadde egentlig tenkt å legge meldingen på bordet allerede i fjor, men da ble vi rammet av koronapandemien og alle planer måtte legges om.

Kladden til perspektivmeldingen ble lagt i skuffen.

Les også: Sanner: – Uakseptabelt dersom kontantstøtte går til utbytte

Men nå er det igjen på tide å heve blikket. Allerede før pandemien var det mørke skyer i horisonten. Nå er skydekket blitt enda mer truende. Bakteppet ligger enkelt sagt i tre faktorer: Eldrebølgen kommer, oljeinntektene avtar og vi må foreta det grønne skiftet. Statens utgifter går opp uten at inntektene øker like mye.

Vi er på vei fra fire yrkesaktive til to bak hver alderspensjonist.

På denne bakgrunn er det maktpåliggende å øke andelen yrkesaktive blant nordmenn i yrkesaktiv alder. Her har utviklingen dessverre gått i feil retning de siste årene. Det er spesielt urovekkende at antallet unge uføre er blitt doblet de siste ti årene. På toppen av dette har pandemien ført til økt arbeidsledighet og ikke minst mange permitterte. Høy arbeidsledighet må ikke få bite seg fast når vi snart er på vei ut av krisen.

Takket være framsynte politikere har Norge nå svimlende 11.000 milliarder kroner på oljefondet. Vi har kunnet møte koronakrisen med penger på bok. Og vi har klokelig forsynt oss godt av dette fondet, slik som den politisk skapte handlingsregelen tillater oss å gjøre i dårlige tider.

Motstykket er imidlertid at vi må holde igjen på pengebruken i gode tider.

Les også: Frp vil sikre arbeidsledige feriepenger

Det magiske tallet er tre. I et normalår skal politikerne kunne bruke tre prosent avkastning av oljefondet, som om det var renter av et bankinnskudd. På den måten vil oljefondet vare evig og dermed også komme våre etterkommere til gode. Så langt i år har politikerne lagt opp til å bruke 415 oljemilliarder, tilsvarende 3,3 prosent av oljefondet. Til sammenligning ble det «bare» brukt 250 oljemilliarder i 2019.

Regjeringen har det siste året lagt fram den ene krisepakken etter den andre, og flertallet på Stortinget har plusset på og forbedret ordningene. Dette er vel anvendte oljemilliarder som bidrar til å hjelpe bedrifter og ansatte over kneika.

Disse ekstraordinære og midlertidige krisemilliardene skal enkelt kunne spares inn igjen når krisen er over.

Les også: Slik svindles det med koronaordningene

Verre er det med de 15 milliardene som årets statsbudsjett ble svekket med i forliket mellom regjeringen og Fremskrittspartiet. Mesteparten av disse milliardene er nærmest varige utgifter som har fint lite med korona-krisen å gjøre. Vanligvis blir økte utgifter i budsjettforhandlinger dekket opp med tilsvarende kutt andre steder. Denne gangen ble dessverre det aller meste hentet i oljefondet.

Det hører med til historien at merforbruket av oljepenger i 2020 og 2021 får som følge at framtidige statsbudsjetter mister 11 oljemilliarder i årlig normalavkastning. Til sammenligning bør det nevnes at utgiftene til folketrygden vil øke med rundt ni milliarder årlig. Videre vil kommuner og sykehus trenge 3–4 milliarder ekstra bare for å holde tritt med befolkningsutviklingen. På toppen av dette kommer forpliktelsene i langtidsplanen for Forsvaret og de ambisiøse samferdselsplanene. Og så må klimatrusselen møtes med aktive og kostbare tiltak fra statens side.

Fangst og lagring av CO2 er ett eksempel i så måte.

Les også: «Hvorfor tar du ikke et oppgjør med 22. juli, Siv Jensen?»

Bremsene må settes på. Ikke med en gang, men snart. Derfor bør politikerne samle seg om en felles rettesnor for når oljepengebruken igjen skal være mer normal, altså under den magiske grensen på tre prosent. Partipolitiske kjepphester bør i stedet forbeholdes til å markere forskjeller på hvordan vi best kommer til det målet. Om skattene skal settes opp eller ned, for eksempel.

Ap, Sp og SV bør kjenne sin besøkelsestid.

Perspektivmeldingen blir en gyllen anledning til å stake ut felles hovedlinjer i en rødgrønn økonomisk politikk for neste stortingsperiode. Mye tyder jo på at disse partiene får mulighet til å danne regjering etter høstens valg. Derfor vil det være nyttig å sette ned noen politiske stabbesteiner i forkant. Samtidig blir det spennende å se om det fortsatt er noe felles tankegods igjen hos de borgerlige partiene.

Les også: Harald N. Røstvik: Energisk mot oljestrømmen

Velgerne bør få klarere svar på hva som er de to hovedalternativene ved høstens valg. Svaret bør komme i Stortingets behandling av perspektivmeldingen før sommeren.

Nå må oljemilliardene brukes med større omhu. Det finnes nemlig ingen gratis lunsj. Alternativet er at vi tar desserten fra neste generasjon.