La stå!

Utenfor Brussel i en praktfull park ligger det en enorm bløtkake av et hus. Til dørstokken på dette palasset går det en egen trikkelinje fra sentrum gjennom søvnige forsteder for øvre middelklasse og skoger. Hit kunne belgierne reise for å se kong Leopold IIs arv, for å se hvor mye godt han hadde bidratt med til Kongo rundt 1900.

Kongo var kongens personlige eiendom, og sannheten var at hans regime var et blodbad. Et terrorregime med ett mål, berike kongen.

Kongo er et av de styggeste eksemplene i menneskets historie på imperialistisk utnytting.

Belgierne kan fortsatt dra ut hit, og nylig gjenåpnet museet etter en kostbar oppussing. Et kolonialt alter til ære for den gamle kongen var forvandlet til det langt mer politisk korrekte Afrikamuseet, eller Det kongelige museum for Sentral-Afrika.

Jeg var der i februar, og bortgjemt i et hjørne, etter en uendelighet med skjold, trommer, kunsthåndverk og utstoppede dyr, kom historien om belgiernes vanvittige framferd for å utvinne gummi i jungelen. Stuet vekk i en monter. Jeg hadde foretrukket det gamle museet som et museum over seg selv. Som en statue på sokkel. Frosset fast i tid, som bevis på en mentalitet og et verdens- og menneskesyn.

Nå var bløtkaka fylt med tomme kalorier, og kjernen i historien om Kongo var retusjert vekk.

Og hvor var det blitt av alle milliardene? De som bygde Kongo-palasset, trikkesporene og de flotte husene vi passerte på veien ut hit. Blodpengene som var med og bygde mange av Brussels vakre bygg og monumenter? Hvor var lenkene mellom da og nå? En undersøkelse fra 2007 viste at ni av Belgias 23 rikeste familier bygde sine formuer på Kongo.

I dag er Brussel hovedstaden i EUs Europa. Dette perspektivet var borte på museet. Jeg fant det i hvert fall ikke.

Derfor tror ikke jeg så mye på å fjerne det som er vondt, onde fordums menn fra sokler eller belgisk brutalitet fra museer. Man må gjerne rive ned general Lee, men man skal huske at det var til slaveeier Lee at Abraham Lincoln først gikk for å lede nordstatenes soldater. Historien er ikke svart-hvit, gråtonene er så uendelig mange.

Les også: – Hvorfor skal en som undertrykket mine forfedre stå på Solli plass?

Å få statuer ut av syne, vil ikke bidra til mer rettferdighet. Jeg tror det har omvendt effekt. Det bidrar til glemsel og uvitenhet. Gå heller løs på våre levende politiske ledere. Våre levende magnater, som bygger seg monumenter på børser og i strandsonen og som nyter så godt av imperialismens fetter, globaliseringen. Som ikke bare har skapt en ny hær av trellbundne arbeidsfolk, men som har gitt grunnlag for et utnyttelsestempo av jordas ressurser som truer vår faktiske eksistens. Still dem til ansvar.

Krev svar på hvorfor Vesten ikke tar et større ansvar for imperialismens mange åpne sår og arr, enten det er i Charlottesville eller Kongo. Jeg gir pokker i statuene, men det hjelper bare vår tids drittsekker å fokusere på dødt metall.

Churchill skal ned, selv fra Lapsetorget i Oslo, sier de sinte ungdommene som vil ta et raskt oppgjør med en verdenshistorie gjennomsyret av rasisme. Jeg vet ikke helt om jeg ville begynt med ham, selv om det er mye å si om hans forhold til både irer og indere, men han vant nå krigen.

Men det er ikke en rettferdig rettssak å dømme noen i en helt annen historisk kontekst. Det gir ingen mening. Churchill gjorde sannsynligvis mer for nasjoner og folks selvbestemmelse enn noen andre. Sammen med USAs president Roosevelt skrev han i 1941 under på Atlanterhavscharteret som i praksis betydde slutten på imperialismen.

Les også: Forsvarsministeren rister på hodet over forslag om å fjerne statue

Nå hadde vel ikke Winston helt sett for seg at det skulle ha gyldighet for Asia og Afrika, men det fikk det.

Hvor kom Churchill og britenes makt fra, altså den styrken som reddet vår verden fra fascismen? Den største inntekten til det britiske imperiet på 1700-tallet var salg av slaver. Verdensmetropolen London er bygd på disse pengene.

Vi kan alle godt skjemmes over å være arvinger i blodrød, rett linje av en vestlig kultur som fra 1500-tallet systematiserte ranet av fremmede folk og som helt fram til vår tid har krystet andre, fattige land for deres ressurser. Først med bibel, så med børs. Alltid med brutalitet.

Hvor begynner og slutter ansvaret og medskyldigheten? Vet ikke, men vi retter ikke opp urett med å fjerne statuer.

Eller slutte å reise til Brussel.

Ikke mange av historiens mektige menn tåler vårt moderne blikk. Legger man filteret til de to høyst velkomne metoo-bevegelsene, kvinnesyn og rasisme, over historiens menn, vil de dømmes alle sammen. Martin Luther for sitt jødesyn, Martin Luther King for sitt kvinnesyn og Churchill for sitt verdenssyn.

lars.west.johnsen@dagsavisen.no