Kald krig utenfor varme badestrender

Konflikten mellom Hellas og Tyrkia har eskalert en stund, der små og store avgjørelser på hver side tilfører salt til et åpent sår.

«Livet har vært perfekt. Inntil i dag», svarte en kretisk bekjent da jeg spurte om hvordan livet på øya har vært det siste halvåret. Kreta har få koronatilfeller og selv om turismen har uteblitt, har mange kretere likevel fått tida til å gå med å utføre nødvendige gjøremål som er blitt utsatt for lenge.

For eksempel fikk min kretiske bekjent god tid til sakte, sakte å grave ut en kanonkule på størrelse med en honningmelon fra et gammelt oliventre i hagen.

«I dag fikk jeg en telefon fra en i forsvaret som sa at jeg måtte forberede meg på å bli innkalt og at jeg ikke kunne forlate landet. Jeg er for gammel for dette

Det er 17 år siden sist han hadde på seg uniform og bar våpen.

Les også: Leger Uten Grenser ber greske myndigheter stanse utkastelser

Nå vil han helst bare pusle i grønnsakshagen han endelig har fått gjort i stand, og som for tida bugner av appelsiner og tomater. Men greske myndigheter har altså hevet sikkerhetstrusselen til høyeste nivå.

Bakgrunnen er at Tyrkia forrige uke varslet at de skal sende skip for å lete etter olje i det østlige Middelhavet fram til 2. august, i farvann grekerne mener tilhører dem, mellom Kreta og Kypros. Hellas har truet med sterke motreaksjoner, men Tyrkias president Erdogan bryr seg ikke. Det trenger han heller ikke gjøre.

Militært er Hellas en lilleputt sammenlignet med Tyrkia.

David biter likevel godt fra seg mot Goliat. Mandag forrige uke fløy greske og tyrkiske militærfly over den lille greske turistøya Kastellorizo, som ligger 800 meter fra den tyrkiske kysten i sør, i over to og en halv time.

Forpostfektningene skapte såpass spetakkel at turistbyråene ble rent ned av turister som ville dra hjem fordi de var redde. Også her jeg sitter på Kreta med utsikt til Souda-bukta i Chania, er det klart at det er mye mer aktivitet fra marinen enn normalt.

Konflikten mellom Hellas og Tyrkia har eskalert en stund, der små og store avgjørelser på hver side tilfører salt til et åpent sår. Erdogans beslutning om å forvandle Hagia Sofia i Istanbul til en moské, blir betraktet som en eneste stor provokasjon.

Hagia Sofia er et av de helligste symbolene i den greskortodokse kirka.

Les også: Folk strømmet til den første fredagsbønnen i Hagia Sofia siden 1931

Den øverste greske patriarken holder fortsatt til i Istanbul – eller Konstantinopel, som grekerne alltid vil kalle byen.

Beslutningen om å omgjøre Hagia Sofia fra et museum til et muslimsk tilbedersted, er omtrent like provoserende for grekerne som det ville vært for nordmenn om Oslo Domkirke ble omgjort til en moske over natten. Fredag ble det for første gang i nyere tid innkalt til fredagsbønn i den 1500 år gamle bysantinske kirka, med Erdogan til stede. Kristne ikoner var tildekket.

Som en motreaksjon har det derfor kommet forslag om å gjøre om den tyrkiske landsfaderens barndomshjem i den i dag nordgreske byen Thessaloniki til et folkemordmuseum.

Bygget huser nå et Atatürk-museum, men det ligger i flukt med det tyrkiske konsulatet i byen. Ifølge grekerne begikk Tyrkia folkemord på millioner av grekere som da var bosatt i det osmanske riket under og etter første verdenskrig, før den tyrkiske republikken ble opprettet i 1923.

Derfor er det bare rett og rimelig at landsfaderens barndomshjem blir omgjort til et sted for å minnes hvor grusomme tyrkerne var mot grekerne i sin tid.

Er det rart det kan bli krig?

«Tyrkerne har ikke hastverk, men de avviker sjelden fra sine utenrikspolitiske mål, som de først annonserer, så implementerer», skriver den greske avisen Ekathimerini, og minner om at Tyrkia la planer for å bore etter olje i området mellom Kreta og Kypros allerede i 2012.

Mange grekere er sikre på at Tyrkia vil gjennomføre planene. Spørsmålet er når. Og hva som da vil skje.

Les også: Moria-barna: Hvem er de og hva handler striden om?

Uoverensstemmelser mellom Hellas og Tyrkia blir ikke løst av de to landene alene, så alle forventer at omverden skal gripe inn, for eksempel EU eller FNs sikkerhetsråd. For Jens Stoltenberg og Nato blir det en gigantisk utfordring om to medlemsland går til krig mot hverandre. Ifølge den tyske avisen Bild, ringte Angela Merkel begge lands regjeringssjefer tirsdag og «avverget krig i 11. time».

Tyske myndigheter har avvist tabloidavisens krigstyper, men bekrefter meglerrollen. Og både Tyrkia og Hellas har siden slått fast at situasjonen forblir uendret.

I 1996 ville det høyst trolig blitt krig på grunn av den ubebodde øya Imia/Kardak, hadde det ikke vært for at Bill Clinton tok en telefon til begge lands statsledere. Den gang hjalp det ikke at EU støttet Hellas. Kan man stole på at Trump gjør det samme? Grekerne er allerede indignerte på amerikanerne fordi de har kalt farvannet «omstridt», siden det bare er tyrkerne som mener noe annet enn at kontinentalsokkelen i området tilhører Hellas. Derfor fester de fleste lit til at Merkel løser floka.

Min kretiske bekjent fikk telefonen tirsdag.

Torsdag ble det sendt ut en sms som ba greske menn om å kontakte sin nærmeste politistasjon for å gjøre seg klar til militærtjeneste. Men den er blitt avvist som falsk. Så nå vet han ikke lenger hva som er opp og ned.

Imens holder han pusten og teller ned dagene fram til 2. august.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.