Ikke flaks, Siv Jensen

Frp-leder Siv Jensen gambler med det norske arbeidslivet.

Annerledes kan vi ikke lese et innlegg finansminister Jensen har i siste nummer av bladet LO-aktuelt.

«Heldigvis er norske arbeidstakere produktive sammenliknet med andre land», skriver nemlig Jensen. Dermed sier hun indirekte at det er flaks som ligger bak det produktive norske næringslivet.

Men det er slett ikke flaks.

Det er godt samarbeid mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverne og langt på vei ulike regjeringer som har gitt slike resultater.

Her snakker vi om den norske samfunnsmodellen, som Siv Jensen så til de grader kritiserte i sin tale til Frp-landsmøtet våren 2013. «Den norske modellen står i veien for det norske folk», proklamerte Jensen og fikk applaus fra sine egne.

I Det norske akademis ordbok blir heldigvis forklart med «til alt hell» og «som godt er». Mange vil sikkert innvende at vi her leser Jensens innlegg som fanden leser Bibelen.

Med litt velvilje kan vi tolke ordet «heldigvis» positivt og ta Jensen i beste mening. Men Fremskrittspartiets politiske historie bør telle i motsatt retning. Det hjertet er fullt av, renner munnen over med.

Magefølelsen sier at Siv Jensen nærmest tar det som gitt at norske arbeidstakere er så produktive. Vi har vært heldige, som om vi hadde vunnet i Lotto.

Denne magefølelsen blir forsterket av at Jensen bruker ordet heldigvis flere ganger i innlegget. Det er altså ikke en glipp. «Heldigvis er både evnen og viljen til omstilling stor i Norge», skriver Frp-lederen.

Heldigvis, for Jensen, kommer det en positiv innrømmelse når hun slår fast at «måten arbeidsmarkedet og lønnsdannelsen fungerer på, støtter opp under omstilling».

Og finansministeren kommer med en samarbeidsinvitt når hun skriver at utfordringene som ligger foran oss, løser vi best i fellesskap.

Om fagbevegelsen skal ta det som en utstrakt hånd, er det god grunn til å tvile på. Historien og vedtatt Frp-politikk skremmer.

Resultatene kommer altså ikke av seg selv, men Frp – godt assistert av Venstre – gjør så godt partiene kan for å undergrave det organiserte arbeidslivet.

Frp går blant annet inn for å gi større lokal forhandlingsrett, noe som i realitetene vil innebære en svekkelse av fagbevegelsens kollektive styrke.

I den politiske plattformen for de fire partiene som styrer Norge står det nemlig svart på hvitt at regjeringen anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert.

Og skattefradraget for fagforeningskontingent har stått stille siden 2013.

Slik sett kan vi si at resultatene kommer på tross av regjeringen, takket være kollektiv fornuft mellom arbeidsgivere og en konstruktiv fagbevegelse. Neppe tilfeldig. Men vi har i Siv Jensens øyne vært heldige. Det er en fattig trøst.