Kommentar

Elvis lever, Paul er død og Trump har noe skikkelig dritt på Biden

Konspirasjonsteorier kan være gøy. De kan også være blodig alvor. Men er de en selvfølgelig del av ytringsfriheten?

Et av de mest bisarre innslagene i innspurten av den amerikanske valgkampen handler om den ødelagte datamaskinen til Joe Bidens sønn Hunter.

Ifølge Donald Trumps favorittavis New York Post ble den for tre år siden levert inn med vannskade til en reparatør, og nå viser det seg at den inneholdt e-poster som avslører farens, presidentkandidatens, samrøre med ukrainske forretningsmenn.

Les også: New York Times kaller Trump USAs verste president

Twitter og Facebook bestemte seg for å merke denne historien som potensielt skadelig innhold, i påvente av en faktasjekk. «Forsiktig nå, Twitter», skrev Aftenposten på lederplass fredag, og advarte mot slike begrensninger av ytringsfriheten. Aftenposten mener denne saken ikke kommer inn i kategorien falske nyheter eller villedende informasjon.

Det høres ikke betryggende ut.

Det sies at virkeligheten ofte overgår de villeste fantasiene. Sånn er det ikke egentlig. Dette har jeg visst fra jeg var åtte år og leste månedsmagasinet Superman.

Jeg skjønte at mannen som kunne fly, var usårlig og hadde røntgensyn var et eventyr. Så kom jeg over historien om opphavet hans, om planeten som var i ferd med å gå under, og foreldrene som sendte ham i en rakett til jorden. Dette var så troverdig framstilt at jeg en liten stund syntes det var sant!

Bladet var min eneste kilde, det fantes ikke internett, Supermann var ikke omtalt i leksikon, og hva de voksne måtte mene om saken var relativt uinteressant.

Supermanns skjebne var heller ikke mer fantastisk enn mye av det som ble framstilt som fakta i religionstimene på skolen. Den gangen hovedsakelig bibelhistorie fra De gamle testamentet.

Problemene kommer når man fortsetter å tro på sånne fortellinger etter at man har fylt ni.

Kommentar: Jeg drømmer om dagen de roper i telefonen: «Du må stå opp! Donald Trump har tapt valget!»

Konspirasjonsteorier kommer i så mange former. At Elvis Presley lever på månen, der ingen andre noen gang har satt sin fot, er akseptabel underholdning. I den motsatte enden kommer forestillinger om jødiske sammensvergelser, og fornektelse av holocaust.

Det er en ærlig sak å være skeptisk til bivirkninger av vaksiner, men ikke å hevde at det står et omfattende komplott bak for å legge verden under seg. Hvorfor skulle myndighetene gå til et så omfattende skritt som å vaksinere menneskene én og én, når det er mye enklere å sprøyte kondensstriper fra fly (chemtrails) over himmelen for å påvirke dem kjemisk?

For ikke å bli for full av forakt for annerledes tenkende sender jeg noen tanker til ham som i noen år gikk rundt i Oslo sentrum med noen små, hjemmelagde plakater som advarte mot utslippene fra dieselbilene som både myndigheter og miljøvernorganisasjoner anbefalte så varmt. Etablerte sannheter forandrer seg.

Man skal ta høyde for alternative sannheter. Men det må av og til være måte på.

New York Posts reportasje om datamaskinen til Hunter Biden er så innholdsrik at vi ikke kan sitte her i Oslo og faktasjekke den selv. New York Times har forsøkt.

Det skal sies at de både er konkurrenter til New York Post, og mildt sagt Trump-skeptiske, men de forteller i hvert fall at reporterne skal ha blitt tvunget til å sette navnene sine på en sak de selv mente var vanskelig å gå god for. Her kan vi bare bruke fornuften og den sunne skepsisen man har blitt tildelt, og se hva man tror selv.

De omdiskuterte E-postene skal altså stamme fra en datamaskin som ble levert inn til en reparatør i Delaware i april i fjor. I tillegg skal den inneholde filer som viser Hunter Biden røyke heroin og ha sex, noen påstår med mindreårige.

La den kaste den første sten som, til tross for en svært prominent offentlig posisjon, aldri har levert fra seg datamaskiner med svært kompromitterende filer, bedt ukjente om å hente dem fram, og latt være å hente maskinen igjen etterpå.

At historien ikke er godt mottatt i bransjen for datareparatører får være en annen sak.

Les også: Vi vet at det er krefter i Norge som har et hat mot politikerne våre, som ønsker å utføre vold

Eieren av dette verkstedet skal i alle fall ha snoket i maskinen, tatt kopier av harddisken og gitt disse videre til Steve Bannon og Rudy Guiliani, som er kildene til merkverdighetene.

Nå er jeg ikke USA-ekspert, men tidligere Trump-strateg Bannon og Trump-advokat Guiliani er to navn jeg uansett pleier å forholde meg til med en viss skepsis, hver gang de dukker opp i nyhetsbildet. Men jeg er bare en venstrevridd norsk journalist.

På hvilket nivå denne avisartikkelen skurrer mest gjenstår å se.

Kanskje er e-postene ekte, kanskje er det bare den bisarre historien om hvordan e-postene har blitt kjent som er diktet opp? Hver må vurdere sine kilder. Jeg ser på Fox News at eieren av verkstedet ikke kan si sikkert at det var Hunter Biden selv som leverte inn maskinen, siden han er svært svaksynt. Nærmest blind. Han skal være medlem av det republikanske partiet.

Aftenposten hadde en ny sak om fakta på sosiale medier mandag, denne gangen en reportasje om at Facebook begynner å sette grenser for hva de vil formidle videre. Problemet for Facebook, og alle oss andre, er å skille mellom dem som forvrenger virkeligheten for skøy, de som har rent faenskap i tankene, og de som virkelig tror på sine egne vrangforestillinger. Man kan ikke arrestere folk for å lyve så de tror det selv. Men det kan fortsatt ikke være en menneskerett at andre skal bringe løgnene deres videre.

Mer fra Dagsavisen