«Dette skjønner jeg ikke, så hold kjeft»

Gamle menn kan ikke ha vetorett på hva som er viktig.

Hvorfor skal vi bry oss om kommende generasjoners psykiske helse, når vi kan holde oss til voksen-temaer? Dette er underteksten når mange hever seg over «Debatten» på NRK, om kroppspress og påvirkeres ansvar.

Dette skjedde i år som i fjor.

Twitter, Facebook og andre sosiale kanaler er fulle av fnys og skuldertrekninger. Fordi det ikke er viktig, eller fordi det ikke angår dem?

Fredrik Mellem, generalsekretær for Europabevegelsen, oppsummerer alle disse holdningene i en Facebook-post:

«(..) Hvorfor kommer dette i et presumptivt alvorlig program for voksne? Kan ikke dette være tema som lever sitt eget liv i bloggsfæren, Det nye, Natt & Dag eller Midt i smørøyet?»

Akkurat.

Les også: Får ungdom til å føle seg verst: – Både Sophie Elise og andre må tenke på at de er forbilder

Det virker som enkelte, gjerne menn over femti, føler de har en vetorett på hvilke temaer som er viktige nok for den offentlige samtale. Temaer som opptar, engasjerer og berører dem.

Men når det handler om unges virkelighet, da burde foregå i mindre viktige forum, vel?

Tenk om jeg uttalte meg sånn når EØS-avtalen eller vindmøller var et tema? Kan ikke dere snakke om dette på gamlehjemmet, egentlig, for dette engasjerer ikke meg?

Debatten er ikke forbeholdt menn over 50. Den burde i alle fall ikke være det, når det er snakk om et så viktig forum.

Påvirkerene som gjøres narr av, er ikke små og ufarlige. Det er snakk om bedrifter som profitterer på vår ungdom, også skal vi ikke snakke om dem?

Det er faktisk ikke sånn at unge slutter å se opp til dem, fordi NRK ikke gir dem oppmerksomhet.

Et stort problem når vi snakker om påvirkere, er at vi ikke tar dem på alvor. Det er en av grunnene til at en viktig samtale om kroppspress og påvirkning på barn og unge, reduseres til en personkrangel og en jentegreie i mediene.

Derfor er det så bra at NRK forsøker å føre dette vekk fra «hvem er sint på hvem» og over til de større spørsmålene.

Hvem som sitter på makt, endrer seg. Man kan ikke lenger peke dem ut ved at de er dresskledde. Det betyr ikke at de ikke finnes.

Les også denne kommentaren fra Sigrid Bonde Tusvik: «Unge jenter må bli litt mer som finansmenn, minus kokain i blodet»

De største påvirkerene leses mer enn store norske nettaviser. De omsetter for flere millioner. Også skal de ikke stilles til ansvar, eller diskuteres i seriøse forum?

Stresskoffert er byttet ut med plastrumpe. Påvirkerne er like fullt mektige samfunnsaktører. Som på ingen måte kan eller bør reduseres til kvinnemagasiner eller Natt & Dag.

Holdningene om at «dette er uviktig fjas jeg holder meg for god for» påvirker debatten. Gjør det om til en ufarlig jentekrangel, en avsporing. Når det vi egentlig diskuterer her, er hvordan vi kan løse et massivt samfunnsproblem.

Eldre menn kan ikke bestemme hva som er viktig å snakke om. De skal få vindmøllene sine i monitor. Også skal de tåle at alt som snakkes om på TV, kanskje ikke er noe som engasjerer dem, men som like fullt er viktig.

Og - hva om de til og med tok seg bryet til å sette seg inn i tematikken? Når de først velger å fyre om den på twitter?

Jeg bare slenger det ut der, Geir. Ivar. Svein. Hvem enn du er.

Møt Ulrikke Falch i portrettet: – Jeg husker at de gikk forbi meg, hostet og sa jeg så ut som en mann (+)