Calling Pello

Noen ganger føler jeg at innboksen min drukner i masete mailer fra ulike turoperatører, hoteller og flyselskaper.

Ikke før du har fått satt føttene dine på Gardermoen etter en flytur, så kommer de første mailene fra avsendere som Booking. com: «Hanne, hvordan var flyturen? Likte du hotellet du bodde på? Maten, været? Og hvor går din neste tur? Se, vi har et nytt, flott tilbud til deg!»

«Vi lurer på hva du syns om oss?» spør Norwegian i en annen mail. «Din tilbakemelding er verdifull. Vi vil gjerne høre hva du syns om oss på din reise nummer SJTLMT til Oslo. Hva likte du? Hva kan vi gjøre bedre neste gang? Vi vil bli svært takknemlige hvis du kunne tatt deg tid til å dele dine opplevelser med oss».

Nei, Norwegian, jeg har faktisk ikke så lyst til å «dele mine opplevelser» på min reise nummer SJTLMT akkurat nå.

For det første har jeg bare lyst til å komme meg hjem fra Gardermoen. For det andre kan jeg ikke huske at jeg hadde en eneste spesiell «opplevelse» på en flytur som varer cirka 40 minutter.

Så kan man si at jeg har jo bestilt «opplevelser» fra både Booking.com og Norwegian, så det er ikke så rart at jeg er på spamlista. Men iblant skal det virkelig ikke så mye til.

Les også: «Jeg smiler litt når jeg går om bord på SAS. Det er nesten latter»

Som da mora mi planla å kjøre bil nordover fra Oslo til Finnmark, og fortalte at hun hadde bestilt overnatting på et hotell i Pello i Nord-Finland.

Jeg gikk så vidt innom på nettet og bare så litt på hotellet. Like etter kom det en dramatisk mail i innboksen min: «Hanne, Pello is calling your name!»

Der har du en setning jeg ikke trodde jeg skulle lese noen gang: «Pello is calling your name!». Og for å ta det først: Det er jo ingen som noensinne har hørt om Pello.

Men det er altså en bitte liten, finsk-svensk elvebygd ved polarsirkelen. Der er det stort sett bare en bensinstasjon, noen få sjeler, pluss det hotellet.

Det er en mikroskopisk sjanse for at Pello kan ha blitt nevnt i Mikael Niemis bok «Populærmusikk fra Vittula». Men jeg tviler.

Likevel, kanskje fordi det var noe så hjelpeløst puslete ved lille Pello, så ville jeg svare.

«Kjære Pello. Jeg hører at du roper mitt navn», begynte jeg. «Selv om jeg er veldig smigret over dette, kommer jeg nok ikke til Pello med det første. En ting er at du befinner deg 1328 kilometer unna (ifølge Google Maps), og at jeg må kjøre bil i 16 timer for å komme dit. (Uten pause).

En annen er at jeg akkurat nå er på et sted i livet mitt der jeg helst vil fokusere på familien og den kommende julehøytida. Dessuten skal sameiet snart bytte ut alle vinduene i blokka, så da må vi holde oss hjemme».

PS. Da mora mi kom til det lille hotellet i Pello sent på kvelden, var det ingen i resepsjonen og kjøkkenet var stengt. En litt luguber mann som kom forbi, sa på gebrokkent svensk at hun fikk ta en tur på bensinstasjonen og kjøpe seg ei pølse med brød.