Bomlistene og Sp øker mest

Det går mot tidenes mest dramatiske kommunevalg.

Ifølge nettstedet Poll of polls er Senterpartiet og Folkeaksjonen Nei til mer bompenger så langt kommunevalget største vinnere på meningsmålingene. Bomlistene kan oppnå 3,8 prosent nasjonalt. Det er et oppsiktsvekkende høyt tall med tanke på at partiet stiller lister i bare elleve kommuner. I enkelte byer har partiet en fantastisk vekst. I Bergen er partiet målt til 25,2 prosent. I Stavanger 12 prosent og i Oslo 9,6 prosent. Bompengemotstanderne er på målingene større enn KrF (3,6 prosent), Venstre (3,4 prosent) og Rødt (3,2 prosent).

Sp ser ut til å bli kommunevalgets suverene vinner. De lokale målingene gir partiet 13,9 prosent. Det er framgang på 5,4 prosentpoeng i forhold til valget i 2015. Et slikt valgresultat vil være Sps beste noen gang. Det slår med god margin Sps gode lokalvalg på begynnelsen av 1970- og 1990-tallet, da EU-spørsmålet var sentralt og sendte Sp til værs. Denne gangen er det et sammensatt kompleks av sentraliseringsmotstand, aktivistisk utkantpolitikk ispedd populistisk avgifts- og skattepolitikk, som gir framgang.

Miljøpartiet De Grønne er i støtet og kan bli en valgvinner. Klimasaken er høyaktuell. MDG har en enestående sjanse til surfe fram til et godt valg på den nye grønne bølgen.

SV og Rødt kan også se lyst på valgutsiktene. Sammen med MDG kan de blant annet sørge for at Raymond Johansens byråd fortsatt kan få styre i Oslo. Det er viktig med tanke på stortingsvalget at den rødgrønne siden beholder makten i hovedstaden.

Den store taperen ser ut til å bli Ap. Snittet av de lokale målingene gir Ap 23,4 prosent. Det vil være ned nesten 10 prosentpoeng siden kommunevalget forrige gang og det svakeste lokalvalgresultatet i partiets historie. Fra 1928 til 2015, som vi har sammenlignbar statistikk for, var det normalt at Ap oppnådde mer en 40 prosent eller over 30 prosent. Ap har bare tre ganger fått resultater så vidt under 30 prosent. Partiet beste resultat er fra 1963, da det fikk 45,8 prosent. Lokalvalget var sterkt preget av Kings Bay-saken. Haakon Lie og Einar Gerhardsen fikk på mesterlig vis kommunevalget til å framstå som en folkeavstemning om tillit til Einar Gerhardsen.

Aps dårligste valg er fra 2003. Partiet fikk 27,5 prosent. Maktkampen mellom Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland forklarer en del av det dårlige resultatet. Et resultat i høst på 23,4 prosent, slik målingene viser nå, vil tvinge fram en bred debatt om både politikk og ledelse.

Bompengepartiets dramatiske framgang har rystet det politiske landskapet. Frp er mest rystet. Før helgen rykket partileder Siv Jensen og nestleder Sylvi Listhaug ut i VG med et forsøk på å overbevise om at partiet ikke er i krise. Meningsmålingene viser det motsatte. Ved kommunevalget i 2015 fikk Frp 9,5 prosent. Det var en voldsom nedtur. Nå måles Frp lokalt til 8,6 prosent. Partiet rives i stykker av blant annet bompengepartiet. Jensen og Listhaug kontrer med å kalle det feigt at nei til bompengepartiet (FNB) ikke sier hvordan det vil finansiere sin politikk. Forsøket på å møte FNB med saklige argumenter preller av som vann på gåsa. Bompengebevegelsen er et populistisk fenomen som ikke har noen naturlig plass i et partipolitisk system. Det vil forsvinne like fort som det kom. Men det holder fram til kommunevalget og kan dermed gjøre mye skade for mange partier.

Frp er innhentet av sin populistiske fortid. Partiet gikk til stortingsvalg i 2013 på et løfte om å avskaffe bompengene. Etter seks år med samferdselsminister og finansminister fra Frp betaler bilistene mer bompenger enn noen gang. Frp har ingen troverdighet igjen i bompengesaken. Når i tillegg asylsaken glipper for partiet, fordi det nesten ikke kommer asylsøkere til landet, er Frp ribbet for sine viktigste våpen i valgkampen. Det koker og syder under overflaten. Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) sier at det 50 prosent sjanse for at Frp forlater regjeringen. Intern uenighet svekker kampmoralen ved inngangen til valgkampen.

Høyre sliter også. Erna Solbergs taktikk om å sitte stille i båten holder ikke lenger. Hun har nådd sitt mål om å få alle de borgerlige partiene med i sin båt, men resultatet er blitt at hun har mistet styringen. Høyre og Erna Solberg har imponerende lenge styrt unna regjeringsslitasjen. Det skyldes at hun tidligere bare hadde to partier å holde styr på. Nå er det blitt fire, og da er det vanskeligere. Særlig når de fire ikke er enige om hvor ferden skal gå videre.

I «rest»-KrF og i Venstre er det mye desperasjon. Partiene overlever kommunevalget. Det er ikke sperregrense ved lokalvalg. Grensen dukker først opp ved stortingsvalget om to år. Det kan hende at sperregrensen på fire prosent fører til at KrF og Venstre blir sittende igjen med hver sin stortingsrepresentant. Med KrF og Venstre ute i kulden er det politiske landskapet forandret for godt.