2024 var et jubelår for den reaksjonære høyresiden. Høyrevinden kom fra vest, og blåste friskt. Kulturkriger ble løpende importert fra USA. Skal det være en tradwife? En «redpill»? Noen liberale tårer?
«Anti-woke» var den nye vinen. «Generasjon Greta» ble erklært død i allerede etter skolevalget 2023. Nå var vi ferdige med sosial rettferdighet, feminisme og rare pronomen. Høyrebølgen hos unge menn vakte særlig oppmerksomhet. Den allestedsnærværende influenseren Danby Choi ble løftet fram som 17. mai-taler av Oslo Høyre, før han brukte mesteparten av resten av året til å forklare hvor kul Trump er.
«Anti-woke» vil stå igjen som en av de dummeste og mest destruktive tankestrømningene i vår tid.
FrPs vekst på målingene var tilsynelatende ustoppelig, og partiets politikere kunne senke skuldrene litt og si hva de egentlig mener. Deres unge stjerneskudd, FpU-leder og nå stortingskandidat Simen Velle, uttalte seg åpent positiv til Trump. Det eneste Velle hadde å utsette på ham var motstanden mot NATO. Også hans partileder Listhaug trakk fram dette som sin viktigste innvending. Forsøket på voldelig statskupp i 2021 var altså ikke så farlig.
Det var lett å tolke tidsånden: «Konservativt er great again», slo Tone Sofie Aglen fast i en kommentar november i fjor. Riktignok med et fornuftig forbehold: «Hvor langvarig den konservative bølgen blir, er (som før vist) vanskelig å spå».
Så vant Trump valget i USA. I tre måneder svevde vi i vektløs tilstand, fra Donald Trump ble valgt til han ble sverget inn som president for andre gang. Det var en tid for angst og bekymring for mange. For andre var det en tid for godt eller dårlig skjult jubel. Danby Choi feiret seieren i alle debattflater.
Les også: Høyre er helt ute av fokus, mener Jo Moen Bredeveien
Den tidligere relativt ukjente forfatteren Ole Asbjørn Ness fikk en rask, og muligens kort, karriere som offentlig representant for MAGA-fløyen av den podkast-baserte høyresiden. Han ble utnevnt til «årets beste podkaster» av Minerva på tampen av året. Naturligvis skulle ikke en helhjertet omfavnelse av Trump komme i veien for den gode stemninga på borgerlig side.
Så kom innsettelsen den 20. januar. Og nå har det gått tre måneder til. Tyngdekraften ser ut til å være skrudd på igjen, og MAGA-svermeriet krasjer brutalt i bakken. Det er nesten vanskelig å fatte hvor mye skade Donald Trump har gjort på så kort tid. Rettsstat, demokrati og menneskerettigheter undergraves. Billioner av kroner har blitt utslettet fra børsen, ene og alene på grunn av Trumps fanatiske overbevisning om de velgjørende effektene av tariffer. Ukraina dolkes i ryggen. Allierte land som Canada og Danmark trues med annektering og krig. Verdens eldste demokrati er i ferd med å bli verdens yngste diktatur.
Det har vært vanskelig å finne lyspunkter i dette, men de begynner å dukke opp. Først og fremst i form av voksende motstand og demonstrasjoner internt i USA. Institusjoner som Harvard gjør motstand, og selv det Trump-vennlige flertallet i Høyesterett begynner å sette ned foten.
Les også: Trump er tegneserieversjonen av den tyranniske sentralmakten USA alltid har strittet imot
Et annet lyspunkt er at den transatlantiske handelen med reaksjonære ideer er i ferd med å stoppe opp. Det er nå åpenbart hva slags skade MAGA-bevegelsen er i ferd med å gjøre – ikke bare på USA, men på hele det internasjonale samfunnet. Flere uttalte Trump-tilhengere har slått retrett. Andre har gått fra å rope til å mumle.
Vinden fra høyre har handlet mye om et oppgjør mot innbilte trusler mot ytringsfriheten. Vi har blitt servert utallige kronikker om «kanselleringskultur» på amerikanske campuser. Dette fremstår litt fjollete i bakspeilet, nå som universiteter blir underlagt statlig sensur og studenter blir arrestert for å ha skrevet kronikker til støtte for Palestina. Nå er ytringsfriheten truet på ekte, fra det autoritære høyre. Det samme er demokratiet, rettsstaten og grunnleggende menneskerettigheter.
Også KrF så ut til å finne en ny retning i lyset fra Trump. Profilerte kandidater som Hadle Bjuland og Joel Ystebø jublet da Trump annonserte strenge lover for å forby alt annet enn to kjønn. Partiet satser på at reaksjonære ideer skal bringe dem over sperregrensa. På helgas landsmøte skal delegatene diskutere forbud mot pride-flagg. Men det var en defensiv og famlende partileder Dag Inge Ulstein som denne uka skulle forsvare partiets nye «anti-woke» profil på politisk kvarter.
Les også: Norge må vise muskler på Svalbard, mener Kjell Werner
Det er ikke rart, for «anti-woke» vil nok stå igjen som en av de dummeste og mest destruktive tankestrømningene i vår tid. Antiintellektuelt, anti-empatisk, anti-solidarisk. Kontrær posering forkledd som tankevirksomhet. Moralsk panikk og massehysteri hos privilegerte folk som ikke tålte tanken på å bli utfordret på sine privilegier.
Metadebatter og kulturkrig har nå blitt erstattet av reell bekymring for ekte krig. Forsvar og sikkerhet seiler opp som den største bekymringen hos velgerne. Siste meningsmåling hos Dagsavisen viser solid rødgrønt flertall. Det samme viser snittet av målingene for april så langt. For å sitere Tone Sofie Aglen: Hvor langvarig denne nye bølgen blir, er (som før vist) vanskelig å spå.
Men mitt stalltips er at det vil ta mer enn tre måneder før reaksjonær kulturkrig importert fra USA blir på moten igjen. Det er en ny vår for oss «woke».
