Problemene med Helseplattformen har hopet seg opp. Riksrevisjonen kom med en knusende rapport i oktober, der de pekte på at dårlig planlegging og innføring har truet pasientsikkerheten og redusert effektiviteten.
Helsepersonell som har brukt journalsystemet fra amerikanske Epic, i Norge, Danmark og Finland, er gjennomgående negative. Men hvem bryr seg? Ikke Ap-regjeringen, og ikke Høyre. Tirsdag stemte et flertall på Stortinget mot å revurdere Helseplattformen.
Prosjektet har vært en stor og dyr hodepine, fra prosjektet «én innbygger – én journal» ble vedtatt av Støre-regjeringen i 2012 og satt i gang under Solberg-regjeringen i 2016. Hittil har prosjektet kostet godt over 6 milliarder kroner.
Omtrent alt som kan krype og gå av IT-folk har vært negative.
Riksrevisjonen kritiserte både budsjettsprekken og stor usikkerhet om kostnadene framover. Og kostnadene øker: Før jul ble det bevilget 200 nye millioner for å bedre brukervennligheten.
I tillegg til helsepersonell, er det en annen gruppe som gjennomgående har vært negative til innkjøpet av Epic: Omtrent alt som kan krype og gå av IT-folk.
Ikke fordi digitale løsninger er en dårlig idé. Helsevesenet vil nesten alltid bli mer effektivt når informasjon automatisk kan lagres og søkes på, og man kan dele og koble sammen informasjon.
Men teknologien er aldri bedre enn valgene som er tatt underveis når den bygges: Valg som er basert på hvilke problemer man skal løse.
Bygger man en skole, vil det aldri fungere optimalt dersom bygningen overtas av et selskap som vil bruke det til kontorer. Det går an å utbedre, men når bæreveggene er satt opp, har man tatt noen valg som vil påvirke all videre bruk. Slik er det også med teknologi.
Det største problemet med plattformen det amerikanske selskapet Epic har bygget, som nå brukes av et sykehus og rundt 20 kommuner i Midt-Norge, er at det er bygget for det amerikanske helsevesenet. Grunnmur og bærevegger er rett og slett feilkonstruert for huset det skal bære.
Tekniske løsninger bygges etter lovene som må følges, krav til rapportering, hvordan betaling fungerer, hvordan den daglige arbeidsflyten foregår. Tidligere Sintef-forsker og IT-leder ved Levanger sykehus Roald Bergstrøm skrev i Innherred i november at uansett utbedringer, vil Helseplattformen alltid «bære preg av å være et regnskapssystem for det amerikanske markedet».
Helsevesenet i Norge og USA er totalt forskjellige. Det norske systemet er langt mindre komplekst fordi staten tar regningen og legene styrer det meste. I USA er alt forsikringsbasert, og det er langt flere aktører involvert. Hva slags behandling du får, bestemmes av hvor dyr forsikring du har. Det er forsikringsselskapet du anker til, ikke legen, om du blir nektet behandling du mener du bør ha.
I et slikt system må journalsystemet bygges for ivareta alle transaksjoner mellom pasient, lege/sykehus og forsikringsselskap, og sikre dokumentasjon i tilfelle juridiske problemer. I Norge tar legene som avgjørelsen om hva som er nødvendig behandling, målt opp mot hvor dyrt det blir og om forventet resultat er godt nok. Det er også leger (og kapasitet) som bestemmer plasseringen på ventelister.
Hvem bryr seg? Ikke Ap-regjeringen, og ikke Høyre.
Når systemet er tilpasset en amerikansk virkelighet, blir det mer rot for norske brukere. En lege som både er fastlege og jobber på legevakten i en kommune, kan for eksempel ha ulik pålogging for de to rollene, og ulikt grensesnitt. Man må gjennom unødvendig mange steg å for eksempel registrere en pasient. Og så videre.
Regler for utløpsdato som er innebygget i plattformen, har gjort at pasienter som sto på «for lenge» på venteliste, ikke lenger var synlige. Det har kommet flere varsler til Helsetilsynet, som etter en pasient måtte purre etter to måneder og fikk påvist beinkreft, og etter en pasient døde av slag, hvor det kan ha medvirket at sykehuspersonalet ikke fant relevant informasjon.
Det er betenkelig at Stortinget stemte uten å ha fått tilgang på de viktigste delene av kontrakten. Helse- og omsorgsdepartementet opplyste da jeg spurte, at «kontrakten mellom Epic og Helseplattformen AS er blitt gjort tilgjengelig i en begrenset versjon i forbindelse med behandlingen av et forslag i Stortinget i 2023.» Men hvor mye det vil koste å bryte kontrakten med Epic, ser det ikke ut til at de har fått vite.
«En innbygger – én journal» var en fin tanke, men ble nok tolket for bokstavelig, som at det måtte bety bare ett system. Men det er ikke et mål i seg selv. Behovet handlet om at journalsystemet skulle være lett å bruke, sømløst integrert med andre, slik at for eksempel fastleger og sykehus kan utveksle og ha tilgang til samme informasjon om en pasient. Det går det an å løse på andre måter, med APIer og felles standarder.
Det er et lite mysterium at helsepolitikerne ikke valgte å gjøre dette fra start. I stedet ser Helseplattformen ut til å bli det klareste eksempelet på sunk cost-fallacy vi har hatt. Ulike regjeringer har brukt så mye penger allerede at man ikke klarer å avbryte og akseptere tapet.
Et presset helsevesen som allerede må kutte alle andre steder hadde fortjent bedre. Pasientene også.
