Når Donald Trump mandag 20. januar 2025 innsettes som USAs 47. president, må det være et av de absolutte største øyeblikkene i hans liv. Ikke bare har han som en av de ytterste få amerikanske presidenter maktet å gjøre comeback i Det hvite hus, men han kan også smykke seg med at han har fått nye mektige alliansepartnere over på sin side.
78-åringen fremstår med en ubehagelig selvtillit. All politisk motstand er sablet ned, rettsvesenet står forlegent tilbake, og han har fått verdens rikeste menn inn i heiagjengen. Han virker så fryktløs og usårbar at man virkelig kan spørre seg om han trenger å uttale den obligatoriske eden «So help me God».
For Donald Trump virker evnen til å få folkets tilgivelse ubegrenset.
Fortsatt er det slik at presidenten legger hånden på Bibelen under eden. Det har vært en tradisjon siden 1789, og hvilken bibel som skal brukes velger de påtroppende presidentene helt selv. Mange presidenter har valgt en bibel som er en fortelling om egen og familiens troshistorie. Før påske i fjor fikk Donald Trump stor oppmerksomhet fordi han lanserte sin egen USA-patriotiske bibel. Denne tilbød han for salg for om lag 600 kroner. Det er kanskje denne utgaven han vil velge å benytte under seremonien i Washington.
Da Trump ble innsatt for åtte år siden, klaget han over at mediene ga et feilaktig bilde av oppslutningen om innsettelsen. Nå er arrangementet mer gedigent enn noensinne. Det skjer blant annet takket være ved rause økonomiske bidrag fra alle rikfolkene Trump omgir seg med.
Ifølge amerikanske medier vil tre av Amerikas rikeste menn få en fremtredende plass på den oppbygde utendørsscenen. Jeff Bezos, Elon Musk og Mark Zuckerberg skal sole seg i glansen av det endelige beviset på at Trump politisk sett er gjenoppstått fra de døde. Zuckerberg er eieren av Facebook – kanalen som for fire år siden bestemte at Trumps navn ikke skulle kunne brukes i annonser. Presidentens rolle i stormingen av Capitol Hill var årsaken.
Les også: Vi må ikke venne oss til krigsforberedelser, folkemord, klimakatastrofer og Trump
USA er en nasjon som straffer hardt de som forbryter seg og er et av få vestlige demokratier som holder seg med dødsstraff. For Donald Trump virker evnen til å få folkets tilgivelse ubegrenset. Det gjelder også den gruppen som skulle ha størst innsikt i dette språket – de evangelikale kristne.
De sikret valgseieren for Trump, men har de nå havnet i skyggen av rikfolk og kontroversielle statsråder? I 2016 kunne de skilte med å ha fått en av deres egne som visepresident. Mike Pence gjorde seg først og fremst bemerket med at han var temmelig taus om det sjefen foretok seg gjennom fire år i Det hvite hus, men i 2021 sto han fram. Som visepresident hadde han sentral rolle i godkjenningen av den nye presidenten, men han nektet å følge Trumps befaling om at Joe Biden ikke skulle godkjennes.
I 2016 var det ikke bare valget av visepresident som vakte oppsikt. Da Trump ble innsatt, tok han med seg hele seks religiøse ledere opp på plattformen. Historisk har det vært et par pastorer som fikk en slik heder. For Trump var det nødvendig å utvide siden det var så mange religiøse grupperinger som skulle få oppmerksomhet. Joe Biden fortsatte med denne praksisen, men han reduserte til fem. Det forteller noe om religionens utvidede rolle i amerikansk politikk.
Les også: Nå kommer Trump, skriver Lars West Johnsen
Hvor mange det blir under dagens seremoni er i skrivende stund ikke klart, men vi kan være sikre at Trump har inkludert et bredt spekter av kristne ledere, så som katolikker, protestanter og afroamerikanske kristne. I tillegg vil han trolig også legge vekt på å ta med ledere fra andre religiøse miljøer. Her vil jødiske ledere være opplagte.
Fra den tiden Sovjetunionen eksisterte, ble vi kjent med et begrep som het kremlologi. Når sovjetlederne ble avbildet som gruppe, ble det lagt mye energi i å tolke hvem som hadde kommet seg opp og fram i det sovjetiske hierarkiet i Kreml. Slik er det ennå ikke blitt i Washington, men også i USA nærmer det seg en tilstand der det er et stort poeng å være nær «den store og allmektige leder».
For alle som tror på den positive virkningen av maktutjevning og konstruktive motstemmer, er innsettelsen i Washington 2025 noe som bør få varsellampene til å lyse. Hvordan kunne det skje at så mange i løpet av så kort tid valgte å legge seg flate for Donald Trump?