Dette er Dagsavisens innfallspalte. Spor av satire kan forekomme.
Nå begynner det virkelig å dra seg til. Nei, jeg tenker ikke på maktspillet i Arbeiderpartiet, men på at vi nærmer oss et mye mer nervepirrende, komplekst, følelsesmessig og økonomisk utfordrende drama: Jula.
Selv de som syns jula er noe stort mas og i det lengste håper den skal gå bort av seg selv hvis de ignorerer den lenge nok, begynner å kjenne litt på presset nå, som vi er godt inne i desember. For ingen av oss kan unnslippe jula. Den kommer, ubønnhørlig, med alle sine krav, utgifter og forventninger. For overleve vi det vi med et mildt uttrykk omtaler som «julestria», har jeg et godt tips.
Det er som følger: Du må slutte å tenke på jula og adventstida som en stemningsfull, avslappende og koselig periode der mennesker som er glade i hverandre samles for å gjøre hyggelige ting sammen. Det må du ikke gjøre. Du må tenke på jula som en farlig, uforutsigbar motstander som når som helst kan overrumple deg og legge deg i bakken. Ja: Du må tenke som en bokser som skal inn i ringen, alltid klar for å parere alle angrep og triks motstanderen byr på.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre
Du må ligge i forkant, og ta tak i Jula før den tar deg. Slik tenker i alle fall jeg i desember, herdet som jeg er av tidligere stressende og uheldige opplevelser. Inni meg snakker jeg sarkastisk til min motstander Jula: «Jaså, så du trodde jeg hadde glemt Postens frist for å sende julepakker fra sør til nord? Haha, ikke prøv deg, Jul! I`m way ahead of you! Julegaver er kjøpt, pakket inn og jeg er faktisk på vei til postkontoret akkurat nå».
Men Jula prøver seg hele tida, med små og store finter: «Du har sikkert glemt å bestille den juleoppsatsen til svigermor». «Skulle ikke du kjøpe de julegavene etter jobb?» Og: «Hva ble det egentlig til med de hjemmebakte serinakakene?» Men jeg bare puncher tilbake: «Check, check og check». «Nå undervurderer du meg. Det er ikke en amatør du har med å gjøre her», sier jeg til Jula.
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
Jula prøver seg også med passiv-aggressive katastrofescenarier av typen: «Hm, jeg lurer nå bare litt på hvordan du skal komme deg gjennom neste uke, med tanke på alt du har å gjøre på jobb, to julebord, to ekstra korøvelser, samtidig som du ennå ikke er ferdig med de julegavene som skal leveres i det juleselskapet». «Bare slapp av, Jul», sier jeg kjekt, selv om jeg innerst inne blir litt svimmel av de siste slagene der. Jeg vakler litt, men holder meg på beina.
Til slutt blir det jo endelig julaften. Det blir nok fint. Det dufter sikkert rent, juletreet er pyntet, gavene ligger under treet, engler daler ned i skjul og snart skal du få spise julemiddag med de du er mest glad i. Jada, jada, det blir sikkert bra det. Men det aller beste med julaften er jo den deilige, søte følelsen av seier. Yes, du vant over Jula – i år igjen! «Barneskirenn», mumler jeg fornøyd til Jula. Den taperen.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
